Har gått mange runder med seg selv for å vurdere om jeg burde blogge dette innlegget. Mange har ment at jeg ved hjelp av min historie kan sette fokus på et taust tema i samfunnet. Kanskje vil noen som sliter med vold i nære relasjoner få nytte av mitt innlegg. Jeg husker bare hvor mye jeg googlet gjennom min prosess og hvor mye slike innlegg hjalp meg. Jeg kommer ikke til å ta med alle detaljer, men skal prøve å sette fokus på det viktigste. Historien handler om meg selv og det å leve under makt og vold sammen med en kjæreste. Jeg vil ikke henge ut voldsmannen, derfor kommer jeg ikke til og si noe om hans identitet. Jeg håper at dette innlegget vil rette fokus på et viktig tema, og ikke meg som person. Jeg er ferdig med den tiden, men hvis jeg kan hjelpe andre som sliter med samme problem jeg hadde så gjør jeg det gjerne!
Begynnelsen på en epoke
Da jeg var 14 år møtte jeg en fantastisk mann. Til tross for aldersforskjellen var jeg sikker på at dette var mannen jeg ville gifte meg med. Typisk 14 åringer vil nok mange si, men i mitt tilfelle ble han kjæresten jeg hadde gjennom ungdomsårene.
Jeg husker jeg falt for den enorme sjarmen og hans evner til å gi meg komplimenter. Han var en raus mann som stilte opp for folk rundt seg, en arbeidskar som mange ville ha tak i.
Vi gikk ofte på turer sammen, og jeg husker at jeg ble mer og mer betatt av denne mannen. Ryktene sa at han allerede hadde kjæreste, noe jeg nektet å innse.
Sannheten kom for en dag, jeg husker jeg var knust. I så lang tid hadde han nektet for at han hadde kjæreste, og nå skulle han plutselig bekrefte at det ryktene hadde vært sanne!? Dette var to år etter vi hadde begynt å “date” for første gang, så jeg bestemte meg for å komme over han. Jeg sa stadig til meg selv at det fantes andre fisker i havet, men jeg glemte han aldri. Det gikk ikke lang tid før daværende kjæreste gjorde det slutt med han, det kom frem at han hadde vært voldelig mot ho. Han tok straks opp kontakten med meg, til tross for at ryktene sa han hadde vært stygg mot ho ville jeg ikke tro på det.
Det ligger nok litt i at jeg aldri vil dømme noen før jeg erfarer dem selv. Selv om han allerede hadde holdt meg for narr i to år, så ville jeg tilgi og gi det en sjangse. Han var jo drømmemannen, og en drømmemann må man kjempe for å vinne.
Ja, jeg var utrolig naiv den gang.
Det første slaget
Vi ble raskt et par, og livet smilte.. Jeg var så lykkelig og stolt over at jeg endelig kunne fortelle alle at vi var blitt et par. I begynnelsen gjorde vi fine ting sammen. Vi laget gode middager, så filmer, gikk på kino og brukte mye tid i skogen. Jeg fortalte han alt, så på mange måter ble han min bestevenn. En person jeg hadde stor tillit til og som jeg følte jeg kunne fortelle alt til. Jeg følte meg så trygg på han, fordi han alltid respekterte meg. Etter fem mnd fridde han til meg, noen syns det var tidlig, jeg syns det var riktig da vi hadde kjent hverandre i noen år allerde.
Etter hver som tiden gikk begynte han og kontrollere meg mer. Komplimentene forsvant og gikk over til kritikk. Han likte ikke livet mitt og mente venner og familier var et av de største problemene jeg hadde. Han sa jeg kun trengte han for å lykkes, og at alle andre ville meg vondt. Han ville ha full oversikt over telefonsamtaler og SMSer. I tilegg ville han vite hvor jeg var til enehver tid, jeg fikk en slags meldeplikt ovenfor han. I begynnelsen syns jeg det var skjarmerende, jeg var enda så nyforelsket og ung.
En kveld skulle han ut med jobben, så jeg benyttet anledninga til å treffe ei venninne. Jeg gikk hjem tidlig den kvelden, og sendte han en sms om at jeg skulle sove nå. Han ringte å sa han ville hente meg, og at jeg måtte sove hos han.
Da vi kom opp til han startet han avhør om kvelden min. Jeg fortalte alt vi hadde gjort, fordi jeg ikke hadde noe å skjule. Han trodde jeg løyv og ringte rundt til venner for å sjekke, de bekreftet samme historie som meg. Selv om de sa jeg snakket sant ville han fortsatt ikke tro på det. Han sa han ville drepe meg og at jeg fikk 2 min å løpe på, mens han skulle lade rifla.
Jeg ble sittende, først og fremst fordi jeg ikke ville løpe for mitt eget liv fra personen jeg følte meg så trygg på, men også fordi noe sa meg at han ikke kom til å gjøre noe.
Han forslo at vi kunne legge oss mot at jeg ringte venninna mi mens jeg hadde høytaleren på. Venninna mi bekreftet igjen at jeg snakket sant, og jeg var lettet.
Uten forvarsel slo han løs på meg. Han slo meg i magen og armer, mens han lugget meg. Jeg gjorde ikke motstand, ventet bare på at det skulle gi seg. Det første slaget er det jeg husker best, resten ble en vanesak. Jeg var fast bestemt på å gå fra han, men dagen etter latet han som ingenting og laget frokost til meg, jeg ble…
Alt ble en rutine
Jeg hadde fått lappen og flyttet opp til han. Hadde også begynt læretiden min, noe han mislikte. Jeg tror han aller helst ville jeg skulle gå hjemme, han var hvertfall tydelig på at jeg ikke skulle søke jobb etter læretiden. Hverdagen bestod nå i vold, makt og misbruk. Alt ble en slags rutine, hvor min oppgave var og tillfredsstille han og avlyde det han ba meg om. Jeg brukte alle mine krefter på å bli perfekt, jeg trodde at hvis jeg ble slik han ville kom han til å bli glad i meg. Jeg håpet at hvis jeg viste han all min kjærlighet ville han til slutt godta meg igjen.
Han hadde sett får seg ei drømmedame i hode sitt, jeg fikk statdig høre om ho. Jeg gjorde alt for å bli slik han ville, jeg følte meg så mislykket de gangene jeg ikke klarte det. Hvis han noen gang ble fornøyd med noe jeg hadde gjort for han, ble mestringsfølelsen stor og et slags levebrød. Han passet alltid på at jeg kom rett hjem etter jobb, dersom jeg skulle noe annet måtte jeg gi beskjed. Han ville nødig vente lenge på middagen, dessutten var det nok av oppgaver jeg måtte ta tak i.
Jeg fikk ikke lov å sette meg ned før han sa fra, ikke spise utenom de vanlige måltidene. En gang var jeg så sulten at jeg tok sjangsen på å ta ei servelatpølse i kjøleskapet, jeg visste at han hadde tellinga på alt, men denne gangen merket han det ikke. Venner ble så og si utelukket, jeg ville gjerne være med dem, men ble så sliten av avhøre jeg måtte gjennom da jeg kom hjem. Jeg måtte stå opp da han ba meg gjøre det, og legge meg når han ville det. Ordbruken ble stadig verre og hver dag fikk jeg høre hvor stygg jeg var, hvor feit jeg var blitt og hvor uønsket jeg var. Jeg husker spesielt ordet ubrukelig. Det var et ord han ofte brukte, et ord jeg trodde så på, det var jo det jeg var, ubrukelig. Den psykiske misshandlinga var verre en den fysiske. For den fysiske varte kun noen sekunder så var den over. Den psykiske satte sine spor. Det var krevende å høre personen som skal være det tryggeste du har se deg rett inn i øynene og fortelle at du ikke er noe i verden.
Når personen du tror elsker deg sier du er en feil i verden, da begynner du etter hvert å tro det stemmer.
Kniven på strupen
Det var juletider og han skulle treffe noen kollegar for å spise middag. Jeg bestemte meg for å gå tur med ei venninne. Han sendte meg ei melding og sa han var på vei hjem, så jeg skyndet meg i håp om å komme først. Dessverre kom han før meg og var rasende. Han skulle vite nøyaktig hvor vi hadde gått. Han mente jeg hadde gått å sett etter gutter, noe jeg absolutt ikke hadde. Han nektet å tro det, og sa jeg måtte gå inn på kjøkkenet og sette blomstene han fikk i vann. Han var like bak meg og jeg registrerte at han lukket hundene inne i buret, uten at jeg tenkte videre på det da.
Da vi kom inn på kjøkkenet var jeg stresset, så stresset at jeg klarte å ta for mye vann i potta til blomstene. Han klikket. Han påstod at jeg ikke var nøye med tingene han hadde og at jeg kun tenkte på meg selv. Han forklarte han han nå ville slå meg, jeg kikket bare ned. Jeg syns det var så mye bedre å ikke se han inn i øyene da han slo, det ble mindre virkelig om jeg ikke så det.
Slaget kom, noe hardere en vanlig. Faktisk så hardt at jeg begynte å blø. Jeg skrek både av smerte og av reddsel, noe som stresset han. Siden det var veldig kaldt i huset hadde jeg et teppe rundt meg, noe han hatet. Han surret teppe så hardt av meg at jeg falt i bakken. Da jeg lå nede sparket han meg og spyttet på meg. Nå hadde han fått nok av meg, han skulle drepe meg. Jeg så hvordan han svartnet da han tok tak i en kjøkkenkniv. Han stod over meg og skrek til meg. Enda kan jeg huske ordene jeg sa til han: “ Hvis du dreper meg nå, har du tapt. Du har aldri elsket meg. Du har ville formet meg til den jenta du aldri fikk. Du mislykkes, fordi jeg ble aldri ho. Drap løser ingen ting, du gir meg bare frihet, mens du må sone i fengsel”
Mens jeg lå der var jeg utrolig redd, men på samme tid lettet. Jeg visste at jeg nå ville komme til et bedre sted, et sted hvor det ikke fantes vold. Tankene som fløy gjennom hodet var mange. Jeg så livet i reprise, men det var kun bilder av de gode stundene jeg hadde hatt som kom frem. Jeg ba stille inni meg, og håpet jeg kom til himmelen. Siden han hadde sagt jeg var en feil i verden var jeg redd jeg ikke ville komme til himmelen. Husker også jeg tenkte på hvordan jeg ville bli funnet og om noen i det hele tatt ville lete etter meg. Jeg lukket øynene og håpte dette ville gå fort. Plutselig heiv han fra seg kniven, kan enda huske hvordan deler av knvien delte seg. Jeg tenkte nå eller aldri og løp. Jeg kom bare til ganga før han tok tak i meg, han tok kvelertak på meg mens han holdt meg opp etter veggen.
Utrolig nok gav han seg, og sa jeg måtte heller lage noe suppe til han. Da vi satt oss i sofaen ba han meg komme bort til han. Han så på meg og spurte hvem som hadde skadet meg. Du sa jeg. Han så rart på meg og sa at det ikke var han, han var jo så glad i meg påstod han. Videre spurte han om vi skulle gifte oss. Ja, vi skal jo det i 2010 sa jeg. Han ville fremskyve bryllupet, slik at han kunne passe på meg foralltid. Jeg bare nikket og gråt.
Den natten sov jeg ingenting, jeg forstod at forholdet ikke var sunt. At jeg måtte komme bort fra han. Tankene om hvordan jeg skulle skjule disse merkene på jobb tok knekken på meg. Men jeg var fast bestemt på å reise fra han dagen etter. Da jeg gikk ut av rommet neste morgen sa han at jeg måtte huske å komme rett hjem etter jobb og ikke gå fra han. Jeg ville ha med meg hunden min, ville ikke hatt ho skulle være der. Jeg tok med meg de aller viktigste verdisakene i veska, samt hunden. Da jeg hadde fått plassert hund og ting i bilen kikket jeg inn vinduet. Det var mørkt ute men jeg kunne se en skikkelse stå å se på meg. Han åpnet vinduet og spurte hvorfor jeg tok med hunden min. Eh, hun skal til dyrlegen, sa jeg. Det er neste uke sa han, ta ho inn igjen. Og dermed ble den sjangsen ødelagt, nå gjenstod det å finne en ny plan. Jeg hadde satt meg et langsiktig mål om å være borte fra han innen endt læretid, da kunne jeg hvert fall overleve på de pusterommene som jobben gav meg. Nå derimot var jeg fast mestemt på å komme fra han så fort som mulig. Fluktplanen måtte planlegges, det var krevende fordi han viste jo hvor jeg var til enehver tid og jeg var så lei av å kjempe.
Jeg følte meg som en søppeldunk hvor han kunne slenge fra seg alt han ikke ville ha. Jeg ville ikke være en søppeldunk lengre, jeg savnet mitt gamle liv…
Det siste håpet
En mandag da jeg kjørte til jobb ble jeg sittende å tenke. Jeg bestemte meg for å gå fra han i løpet av uka. Samvitigheten min gjorde vondt, hvordan kunne jeg tenke på å gå fra han? Jeg har jo alltid brydd meg om alle i denne verden, også de som slår. Og var det sant som han sa, fortjente jeg ikke livet? Hvorfor ble jeg da født? Tankene ble mange, men jeg ville være sterk!
På tirsdagen kom ei venninne innom meg på jobb, ho sa at vi måtte gå til politiet. Det som trolig har reddet meg er at jeg hadde dialog med venninner. De var klar over situasjonen og visste de kun skulle kontakte meg når jeg ikke var med han. Hun kjenner meg godt, og jeg tror ho så at jeg hadde fått nok nå. Jeg ville ikke gå til politiet, jeg prøvde å utsette det. Ho var sta, så utrolig sta. Jeg satt og fant opp mange unskyldninger for å bli enda lengre, men ho hadde svaret på alt. Ho tok en telefon til ei venninne og ba ho om å hente hunden min. Jeg gav etter, men sa jeg måtte på toalettet først. Jeg husker jeg så meg i speilet og følte meg maktløs, samtidig sa jeg til meg selv at dette skulle jeg klare! Jeg forklarte sjefen at jeg skulle til politiet, ikke fordi han hadde noe med det, men fordi jeg da var enda et steg nærmere friheten.
Gåturen gjennom sentrum har aldri vært lengre, følte alle så på meg og tenkte at der går den fæle jenta. Hos politiet ble jeg taus, jeg bare gråt forsiktig. Venninna mi måtte fortelle alt som hadde skjedd.. Jeg satt der og tenkte både ho og politiet tok feil, hvordan kunne de sitte å snakke så åpent om meg da jeg satt rett ved siden av dem? Og hvordan kunne de si dette var farlig, da jeg var født for å slave han?! Politiet sa at jeg måtte bort fra han. De skulle være noen støttespillere og hjelpe meg, men det største steget måtte jeg ta selv. Jeg fikk hulket frem at jeg var redd for at han skulle ta livet av seg selv. Politiet rådet meg til å sende han en sms og være hos venninna mi noen dager før jeg gikk tilbake i jobb. Han noterte ned nødvendige opplysninger og jeg kvalmet da han måtte vite i detaljer hvor venninna mi bodde, dette var nødvendig informasjon for kveldsskifte sa han. Det var tydelig at han jeg var sammen med var farlig, og jeg skammet meg over og ha dradd mi gravide venninne inn i dette.
Da vi kom frem til ho dekket vi til vinduer og jeg fikk sendt han en sms. Husker jeg skrev at forholdet var over, fordi han ikke hadde vært snill mot meg. I tilegg slang jeg til at jeg kunne betale strømregninga, ikke spør meg hvorfor. Han ringte og ringte, sendte de fineste meldingene og sa jeg måtte komme opp igjen. Denne gangen var jeg sterk nok, jeg gikk aldri tilbake…
Hverdagen
Etter og ha opplyst alle om hva jeg hadde vært igjennom ble ting litt lettere. Jeg tror aldri jeg takket vennninna mi for hva ho gjorde for meg. I ettertid har jeg sett hvor viktig det var at ho turte å blande seg inn. Hun kjenner meg såpass godt at ho vet når noe er galt. Jeg hadde aldri klart det alene, så denne fantastiske venninna betyr mer en ho noen gang vil forstå!
Jeg hadde også mange andre gode venninner som støttet meg. Jeg hadde tross alt sviktet de og kun engasjert meg i hans liv. Gleden var derfor stor da jeg endelig kunne være sammen med dem igjen.
Etter noen dager var jeg tilbake i jobb.. Jeg syns det var utrolig godt å være tilbake, samtidig var det ekkelt. Han sendte meg en sms og sa jeg var fin fordi han kunne se meg gjennom vinduet på jobb. Jeg visste jeg var trygg, det var folk rundt meg. Jeg var kommet godt over han og kjente på den deilige frihetsfølelsen. Endelig kunne jeg gjøre hva jeg ville, nå skulle ingen stoppe meg. Shopping, jentekvelder og turer ble trolig min nye hverdag. Husker også det var vanskelig. Det å skulle bestemme alt selv. Tok meg stadig i å stille spørsmål til meg selv om hva han ville ment. Politiet fulgte meg godt opp, de ringte stadig og jeg var ofte oppom dem. For sikkerhet skyld anbefalte de meg voldsalarm. Jeg hadde den i 3 mnd og jeg fikk aldri bruk for den.. Jeg la på meg flere kilo og folk sa jeg så sunn ut, jeg var imideltid litt ubekvem med det da. I et lite lokalsamfunn sprer ryktene seg. Mennesker jeg aldri har møtt har kommet bort å sagt jeg er tøff. Ingen har noen gang vist sin tvil til meg, det betyr mye. Selv om jeg igjen var lykkelig og følte meg fri var det uvant. Jeg ventet hele tiden på nye slag. Hvorfor var det ingen som slo? Hvorfor sa ingen at jeg var ubrukelig? Og hvorfor sa folk at de hadde troa på meg? Det rareste var da folk sa de var stolte av meg. Hvorfor var de det? Tankene ble mange.
Det var som å måtte lære og leve på nytt, det lille lokalsamfunnet ble enda viktigere for meg.
Tiden etter
Etter noen uker ble ting stadig enklere. Jeg lærte meg og fokusere på det som var viktig i livet. Mange stilte meg spørsmål om hvorfor jeg valgte å bli hos han, jeg har enda ikke funnet noe svar på det. Jeg tror det har en sammenheng med at jeg var redd, samtidig som jeg følte jeg var feilen. Nå personen du stoler mest på sier at du er en feil i verden, da begynner du etter hvert å tro på det.
Det var som å lære å leve igjen. Jeg måtte godta at folk ville meg godt, og jeg måtte innse at jeg klarte ting alene. Jeg skammet meg på mange måter over situasjonen jeg havnet i, men nå er jeg stolt over å ha kommet ut av det.
Forholdet har lært meg mye, det har lært meg at livet ikke allitd er perfekt, det har lært meg å sette mer pris på ting. Det har lært meg er at alle mennesker er forskjellige. Noen sliter psykisk, derfor er det ikke sikkert de klarer å vise den kjærligheten de burde. Noen mennesker har mangel på empati og medfølelse, det er ikke noe å legge skjul på. Men disse menneskene er også mennesker. De fortjener et verdig liv. Men de klarer ikke finne veien tilbake uten proffesjonell hjelp. Ingen skal godta å bli slått og herset med, det er uverdig. Kjærlighet skal bygges på tolleranse, empati og forståelse, du skal aldri godta at noen vil forandre deg til noe du ikke er. Jeg er ikke bitter på voldsmannen, jeg håper han blir frisk. Jeg har forstått at det ligger mer bak det en jeg forstod i begynnelsen, for da var jeg bitter.Det viktigste jeg har forstått er at det ikke er min oppgave å ofre livet mitt for han, fordi jeg kan ikke gjøre andre friske.
Han fortalte meg at jeg ikke kom til å klare noe i livet, jeg fryktet han hadde rett. Da vi startet opp lokallaget til KrFU tenkte jeg at om jeg ikke ble den kjæresten han ønsket, så har jeg hvert fall klart å starte opp et lokallag, nå er min oppgave å jobbe for å styrke KrFU lokalt! Istedet for å ødelegge livet mitt på å være sammen med en person som vil meg vondt, så vil jeg bruke livet mitt på å leve ut drømmene mine. . Jeg prøver å glede meg over erfaringene det har gitt meg. Jeg kunne selvfølgelig valgt å hate voldsmannen, men hvorfor skal jeg bruke mine krefter på det? Det finnes viktigere ting å bruke sine krefter på, nemmelig menneskene som lever i denne verden.
Mitt lille håp var hele tiden å komme meg bort. Jeg kom meg bort og ble ferdig med han. Endelig er jeg lykkelig. Livet har så mye fint å by på, det gjelder bare å sette seg konkrete mål. Aldri godta at noen er stygg mot deg. La aldri hat overvinne kjærlighet, men hev deg over det og tenk på hva du kan gjøre for andre.
Hensikten med dette innlegget er at folk skal forstå at vold i hjemmet ikke er en privatsak. Både voldsmann og voldsoffer vil aldri snakke om det blant folk, for dem er det privatsak. Venninna mi turte å blande seg inn og ikke se på det som en privatsak, takket være hun kom jeg ut av det.
Om noen leser dette og er i samme situasjon så er den eneste muligheten å bryte ut av forholdet. Jeg vet det virker håpløst, men tro meg det finnes alltid en håp for alle. Et voldsoffer vil sannsyneligvis ikke innrømme selv at ting ikke er bra hjemme, nettopp fordi det har blitt en normal hverdag og noe man ikke snakker om i dagens samfunn. Når jeg skriver at hat ikke skal overvinne kjærlighet så mener jeg ikke at man skal godta vold og misbruk. Jeg mener at kjærlighet beseirer hat fordi hvis man bruker kreftene man ellers ville brukt på å hate, har man større styrke for å vise medmenneskelighet til resten av samfunnet.
En utrolig sterk historie. Du setter ord på noe som kan hjelpe så utrolig mange, Jeg beundrer at du går ut med en sånn historie. Stå på!
Kjære Celina. Så utroleg modig du er. Eg har ikkje ord. Dette er ei sterk historie. Gud velsigne deg.
Hei Celina
Vondt å høre at du har vært gjennom dette, men veldig beundringsverdig at du har klart å reise deg igjen, og kan dele erfaringen din med andre. Du er en vakker og sterk kvinne som kommer til å utrette mye godt. Det vonde blir vendt til det gode i måten du har taklet motgangen og livet på. Beundringsverdig! Hilsen Reidun Sagedal
En utrolig historie å lese!
Har ikke ord, men som mann må jeg si for en fantastisk modig og flott kvinne du er!
Du er jo Guds øyesten nå og i all evighet! Han velsigne deg med all sin kjærlighet og nåde hver eneste dag!
Mvh Per
Utrolig bra at du deler historien din med flere. Jeg kjenner ei som har gått gjennom nesten akkurat det samme, heldigvis klarte vi å dra ho ut av situasjonen..
Jeg er stum etter å ha lest din historie. Du er utrolig modig. Jeg er imponert over ditt mot og din styrke.
Bra blogg, Celina!
Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!
Følg Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg så får du tips om andre gode blogger også. Alle som har forslag til gode blogger jeg kan anbefale på VG Netts forside kan sende meg et tips på magne.antonsen [@] vg.no
så bra at du går ut med det og jeg er sikker på at mange som leser dette skjenner seg igjen.
var selv i et voldelig forhold i 3 år som jeg sliter med hver dag til dags dato. endte opp med en datter etter en voldtekt, som jeg for all del elsker over alt, men blir påmint på alt det vonde hver dag… du er sterk.. har selv vurdert å skrive om mitt tidligere voldlige forhold men aldri turt pga jeg var redd for reaskjonene på bloggen min… du er virkerlig et forbilde for så mange…
Syns det er bra du forteller jeg.. Stå på:) Klem Vero
En veldig sterk. Du er tøff som tør og dele det du har opplevd
Takk for at du er så modig og ærlig og gratulerer med å ha vunnet tilbake livet ditt! Jeg gråter med deg for det vonde du har vært utsatt for og jubler med deg for at du har maktet å reise deg! Jeg har selv vært i et kjæresteforhold der jeg ble utsatt for psykisk vold. Selv om min historie er annerledes og mindre ekstrem enn din, er mekanismene de samme. Det er skummelt hvordan en gradvis brytes ned bit for bit og blir til en skygge av seg selv. Det er vanskelig å forstå selv når man står oppi det at det faktisk er snakk om vold, kanskje særlig om det er snakk om andre former for vold enn fysisk (som psykisk, seksuell, materiell og økonomisk vold), fordi omskrivninger og bortforklaringer er selve selvoppholdelsesdriften. Man justerer ubevisst standarden. Det som en i et “normalforhold” tar som en selvfølge, vil en som utsettes for vold oppleve som helt fantastisk. Det er eneste måten man kan overleve på i et slikt forhold! Derfor vil man nesten uansett hvor tydelig det er, ikke selv definere det som vold mens man står midt oppi det. Jeg tenkte en sjelden gang at “dette er jo psykisk terror”, men jeg tenkte aldri mens jeg stod oppi det at jeg var i en voldelig relasjon. Det jeg tenkte var at han ikke behandlet meg rett, men at det var synd på ham og at jeg skulle hjelpe ham. Håpet om endring er fundamentalt i enhver voldsrelasjon!
Så om det er noen som leser dette innlegget som føler at de kanskje ikke behandles slik de burde av en de står i en nær relasjon til: Snakk med noen om det! Og som Celina skriver, er det utrolig viktig at familie og venner bryr seg!! Både familien min og mine nærmeste venner har vært og er en uvurderlig støtte i min kamp tilbake til livet. Jeg vil også anbefale å ta kontakt med Krisesenteret. De tilbyr fantastisk god hjelp helt gratis.
“Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.” (Ordspråkene 4,23)
Det er så sant det du sier om “Det som en i et “normalforhold” tar som en selvfølge, vil en som utsettes for vold oppleve som helt fantastisk”!
Og det er jo egentlig forferdelig at en skal føle det slik!
Jeg har hatt akkuratt de samme følelsene som det, og sjelden tenkt at det jeg ble utsatt for var “mishandlig”. Jeg opplevde både psykisk og fysisk vold i mitt forhold, men siden jeg aldri ble slått i ansiktet, så jeg ikke på det som mishandling.. Så naiv kan man være..
Du setter ord på følelser jeg har hatt, som jeg ikke selv har klart å sette ord på og takk for det
Og når det gjelder hjelp fra familie og venner; 110% enig. Jeg tror ikke at jeg hadde klart å kommet meg ut av forholdet uten hjelp fra dem..
Lykke til videre til både deg og Celina!
Selv er jeg i dag i et forhold med en fantastisk mann, og lever et helt annet liv enn jeg gjorde for bare noen år siden.. Vi fortjener faktisk det beste, selv om det ikke alltid har vært lett å innse det !
Tusen takk! Lykke til videre til deg også!! Glad for at du har kommet inn i et godt forhold nå
Sterkt innlegg! Håper du har det bra, og fortsetter og setter deg mål. Ønsker deg alt lykke i framtiden. Dette klarer du! Du er langt ifra ubrukelig, innlegget ditt viser så mye mer enn det!
En stor seier for oss som overlever slike forferdelige hendelser påført av farlige spykopater..
Utrolig historie! Jeg klarte ikke slutte å lese. Jeg syntes kjempe synd på deg,og har masse medfølelse! Du er en sikkelig sterk! Håper du for en lys tid i fremtiden!
Bra du har så gode venniner
Klem jente på 11år ♥
Tror nok du la opp til de ørefikene
Jeg håper du er en mann med serdeles dårlig humor som prøver å være morsom. Hvis ikke, håper jeg du på et eller annet tidspunkt innser at vold ødelegger mennesker, både deg og den du slår. Det eneste resultatet av vold er ødelagte relasjoner og ødelagte liv. Det regner jeg med du selv har merket om du her en av dem som slår. Lykke til i livet, håper du en gang greier å stole på deg selv og de rundt deg. Det er alltid en annen løsning enn å bruke vold.
Takk, Andreas
Per Braaten, regner med du er en voldsmann selv .Har selv vært utsatt for mye vold, og fikk høre hver gang at det var jeg som la opp til det. At jeg ønsket å bli slått. Til slutt trodde jeg på det. At alt var min feil. Men ikke nå lenger. Håper du får mye hjelp i psykiatrien.
Jeg for min del skulle i hvertfall like å se den andre siden av saken.
For å si d sånn, så vet omtrent samtlige i den bygda vi bor i, hvordan denne mannen oppfører seg !! Og man finner da ikke på en slik histore ?? Og når han attpåtil har gjort dette med flere tidligere kjærester, så er det absolutt ikke noe å sette spørsmålstegn ved. Denne mannen er psykisk syk, og burde vært låst inne…
@Hege: Men hvorfor ble hun sammen med ham når hun kjente til bakgrunnshistorien? Det virker fryktelig lite intelligent. Men at kvinner ikke tenker rasjonelt er jo forsåvidt verdens eldste nyhet.
Jeg må bare beklage… Men jeg blir så utrolig forbannet når jeg leser kommentarer som det her!
Att d går an og bli så jævlig tett i pappen så att man tror att det på noen som helst måte skulle finnes en undskyldning for volden denne jenta er blitt utsatt for.. ..legge opp til det sjøl??? se den andre siden av saken?? Va FAEN ska det bety??? Jeg SLITER med og finne ord her…. INGEN fortjener og bli behandlet på denne måten! INGEN!! De som oppfører seg som “mannen” det er snakk om.. er SVAKE og ikke minst FEIGE mennesker PUNKTUM
Utrolig att d sitter folk og lurer på om hun faktiskt har gjort seg “fortjent” av denne behandlingen.. FY FAEN!!!!
Men som det ble sagt tidligere.. Dette inlegget er ett sterkt bevis på att du er ALLT ANNET en ubrukelig, Celina!
Stå på og fortsett og være sterk!
Ja for uansett hvordan saken er så kan det hende hun fortjente å bli misshandlet.?? Dummeste jeg har hørt! Alle kjente vet hvordan denne saken var. helt grusom. Spar dere…
Per. Denne komentaren burde du virkelig spart deg for humor eller ikke!
Utrolig sterk historie! Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, da jeg selv akkurat har kommet meg ut av et lignende forhold. Jeg ble rimelig ødelagt psykisk og hadde nok aldri klart å komme meg bort hvis det ikke var for familie og venner. Jeg tror din historie kan være til god hjelp for mange.
Klem
Hei..jeg må takke deg, fordi det er som du har skrevet om meg! Jeg har ikke ord….fikk lyst til å blogge om det selv. Jeg vet akkurat hvordan det er………:/
Det er vanskelig, fordi man blir på en måte hjernevasket…og forstår ikke…
Håpe du har det bra nå, og du er en utrolig flott dame!
Skjønner hvor grusomt det er, det tærer grusomt på psyken spesielt. ble selv sparket og slått av min kone igjennom fire år, høres svakt ut av en mann, men man har jo ikke lov å ta igjen!!
Leo: Stemmer, det hjelper ingenting å “ta igjen”. Men du har lov til å si ifra at det ikke er ok at hun bruker vold. Om ikke hun vil høre så kontakt kommunen din for nummer til noen som kan hjelpe deg. Du er ikke alene: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4233610.ece
Utrolig bra av deg! Vær stolt!! Du er et forbilde og det er helt sikkert at du hjelper noen med å fortelle og vide en vei ut.
kjenner meg igjen i din historie.
Enden for meg ble det siste slaget og kvelertaket……
neste dag gikk jeg til politiet. De har vært en enorm støtte for meg…
Hadde det ikke vært for dem….
nettverket eksiterte ikke, fikk ikke ha kontakt med venner.
Fint at du lyktes, du også
Du er sterk! Følte jeg leste min egen historie som startet i ungdomsårene. Jeg har det bra nå, men sliter med tiltro til andre mennesker, her spesielt menn. Håper det går bra med deg.
Flott skrevet.
Trist at du har opplevd dette og ønsker deg alt vel for framtiden, men jeg synes at media i alt for stor grad lar slike historier dominere. Disse historiene kjenner vi til.. På tide med fokus på den kvinnelige volden nå. Den som rammer barn og mann!
Sitter igjen med tårer i øynene etter å ha lest dette, var selv i et voldelig forhold for noen år siden, og det er så rart at noen andre kan sette ord på akkurat hva jeg følte og gikk igjennom. Selv sleit jeg med psykiske problemer etter forholdet i flere år. Det er viktig å få med seg at dette er noe som kan ramme alle, og det er en situasjon som er vanskelig å komme seg ut av uten hjelp.
Takk for at du skriver om dette, et veldig viktig tema, og jeg er helt sikker på at mange i samme situasjon som du var i, kommer til å lese dette og finne litt hjelp og håp!
Hei, jeg må bare få si her at jeg er så utrolig stolt av ditt kloke valg. Kjære Celina, du er ikke ubrukelig, du er utrolig verd som menneske. La ingen menneske hjernevaske deg til noe annet. Det er kun ondskapsfulle folk som gjør detteher mot deg. For å oppnå noe. Hva sier det om slike ? Jo ondskapsfulle folk som kun tenker på seg selv og hva de kan oppnå av fordeler i forhold til andre.
Man må komme seg vekk fort er min bønn til ofre som lever eller man må hjelpe om man vet om noen som lever i slike forhold.
Har selv levd i voldelig forhold. Så det er en del av oss, dessverre for det.
Kjære Celina
Jeg er stumm av beundring for at du er så modig,tøff,sterk at du deler en så vanskelig opplevelse.jeg ønsker deg alt godt i fremtiden å håper bare gode,fine og snille ting ville romme ditt liv.God klem fra Britt Eva.
Du er knalltøff, Celina. Kudos til deg for at du blogger dette.
I et slikt forhold, hvor det begynner i det små og utvikler seg til maktmisbruk og mishandling, er det ikke fordi man er ubrukelig, stygg, dum eller håpløs at man blir værende. Det er det faktum at man blir så manipulert at man blir hjernevasket til å tro det er et “normalt” forhold man befinner seg i. Man ser ofte ikke lenger selv hvor vilt det faktisk er.
Derfor er det så viktig, som du sier, at andre bryr seg og griper inn. Godt gjort av venninna di. Kanskje har hun reddet livet ditt.
Du er ei jente med et flott utseende og et like flott indre, la aldri noen trykke deg ned igjen.
Vi har bare ett liv, ta godt vare på det. Verdsett menneskene rundt deg, men husk at du selv også er utrolig verdifull.
Takk for at du delte med oss alle, og ta godt vare på deg selv!
Ingen troverdig “historie”. Dette må være rent opp spinn alt sammen, ingen mennesker er vel så dumme som den personen som beskrives i dette innlegget. Dersom en finner seg i så mye som 1% av det som skrives om, så har man alvorlige problemer som ingen er tjent med. Det gjelder både menn og kvinner, ingen skal finne seg i slikt. Er det v old i bildet, så ringer man politiet med en gang. Evnt. en bror, onkel eller far. Regner med at hvis man hadde sagt sannheten til noen av de, så ville vedkommende angret på at han gjorde noe.
Det kan virke uforståelig for mange at man blir i et forhold der det utøves vold, men det er ikke så uvanlig. Man blir hjernevaska tilslutt. Og så håper og håper man på at ting skal bli bedre. For den personen som slår har også veldig gode sider, og når man da har det bra i forholdet så har man det så ufattelig bra også! Langt nede og langt oppe.. Det skal mange runder med vold før ,man kontakter politiet.
Jeg skjønner ikke hvordan du kan vurdere at ingen vil finne seg i en prosent av det Celina forteller om.. Hvor mange historier finnes det ikke om at en som blir utsatt for vold ikke klarer å sette grenser og at andre ikke bryter inn? Enten det gjelder mellom kjærester, voksne og barn, voksne og eldre eller mennesker og dyr for den sakens skyld.. Når så mange kjenner seg igjen betyr det at det ikke er bare den enes opplevelse. Jeg blir så sint av deg, du umyndiggjør alle som opplever noe slikt som Celina og det har du ikke rett til.
Jeg tenkte ganske fort det samme.. Fremstår mer som et dårlig førsteutkast til et manus for en lavbudsjetts-film. Men jeg lar meg forsåvidt aldri forbause over kvinners hjelpesløshet og sutring.
Til Sven!
For et stakkarslig mannfolk du er som våger og utale deg på denne måten…Dette sier alt på hva slags meneske nettopp DU er.Usj..
Blir rett og slett kvalm av deg ditt usle mannfolk….
TIl Sven og morgenfuglen: Denne jenta har faktisk fortalt en sterk historie om sin voldelige eks-kjæreste. Dette er ikke sutring, det er sannheten. Håper sånne egoistiske personer som dere, som har så lite følelser for andre mennesker og kvinner, en vakker dag brenner et visst sted! Jeg ønsker alle personer et fint liv, men visse mennesker skulle aldri fått lov til å uttale seg, og det er nettopp dere to som går under denne kategorien..
Du må jo være totalt blottet for intligens Sven. Og antaglig misshandler selv. Fy faen. Vi er faktisk mennesker rundt Celina som vet at alt hun sier her er sant og mere til.
Hvilken boble er det du har levd isolert i, hele ditt liv?
Det finnes værre historier enn Celines… menneskers ondskap kjenner ingen grenser, og man må enten ha levd livet isolert fra omverdenen eller være dummere enn gjennomsnittet for å ikke tro på det.
Ingen saklig måte å si det på men; det sier vel heller litt om hvor dum du er, når du tror at denne historien bare er tull.
Og nei, ingen skal finne seg i slikt, men har du ikke vært i situasjonen selv, så vet du heller ikke hvor vanskelig det faktisk er å komme ut igjen..
For å si det slik, så virker det for meg som om du er mer naiv enn mange av disse kvinnene og mennene (inkludert meg selv) som skriver her at de har vært gjennom et forhold preget av vold, om du virkelig ikke tror at dette kan være hverdagen for enkelte mennesker..
Men, det burde ikke vært slik. I en ideel verden så burde denne historien bare vært oppspinn, men det er desverre ikke tilfelle..
“morgenfuglen” det virker som at du virkelig ikke har øynene åpne for at det er MANGE mennesker som er voldlige. Det er mange som blir utsatt for svært grov vold, Hadde du selv vært i en lignede situasjon selv eller kjent noen i som var eller hadde vært det så hadde du sikkert vist litt medfølelse. Å si at det ikke er noen troverdig historie tyder bare på at du ikke er åpen for å se hvor mye psyken er med her. Det å skrive at hvis man finner seg i så mye som 1% av det som skrives her, så har man alvorlige problemer viser bare at du tydlig ikke har peiling. Synes kanskje du skal sette deg ned å tenke litt over hva du egentlig skriver. Er det vold ibildet så er det klart man skal komme seg vekk, men å gå til politiet i slike saker ikke lett i det hele tatt, jeg har selv vært i et forhold hvor det har vært grov vold. Og det å gå igjenom en slik politisak er ikke lett, tro meg! Det å si det til familie/venner er veldig skummelt, voldsutøveren kan true dem og man gjør vel alt man kan for å beskytte dem man er glad i ? Det gjør hvertfall jeg, så jeg gikk i 4 år å levde slik daglig og turte ikke å si noe til min familie fordi han truet med å gjøre dem noe. Jeg kan se at det ikke er lett å skjønne det fra “utsiden” og det er ok. Men viser at du har lite forståelse i det du sier.
Celina, jeg synes du er tøff! Det er mange som ikke kommer så langt. Synes kanskje det er viktig å opplyse om krisesenterene som er rundt forbi i hele landet. Det hjalp meg VEDLIG mye etter som jeg ikke kunne være hos noen fordi han kom etter meg der. Man kan også ringe krisesenterene anonymt. Og det råder jeg alle som er i en slik situasjon til å gjøre, da trenger ingen å vite noe og man får gode råd og man blir tatt imot med åpne armer og mennesker som virkelig vil hjelpe. Man er heller ikke pliktig til å innvolvere polititet, det er mange som ikke ønsker det.
dette er godt eksempel på et menneske som ikke har PEILING !!! Som ikke vet en dritt om vold i et forholdt !!
Jeg blir også forbannet når noen sier oppspinn ?? vet du hva det gjør med folk eller? mange tør ikke å åpne seg for det er utrolig vondt å oppleve noe slik og i tilegg til å ikke bli trodd…. ( Det vet jeg )
morgenfuglen før du kommenterer så vit litt om saken !
Jeg har aldri forstått meg på de som blir værende i voldelige forhold.
Kanskje jeg aldri kommer til å forstå det, siden jeg er en mann. Kanskje er det fordi menn tenker logisk, mens jenter tenker mer emosjonelt.
Det er sant, du kommer aldri til å forstå.
Jeg sa alltid før, at jeg aldri kom til å akseptere ditten og datten. Vel jeg gjorde det, I syv år. Trodde alltid at det kom til å bli bedre, men det ble det ikke. Ikke før jeg fikk baller nok til å gå, for ni år siden.
Det er tøft av deg Celina å stå fram med en vanskelig historie. Lykke til videre med alt du foretar deg!
Akkurat… hvorfor er det også mange menn som velger å bli i forhold med voldelige kvinner? Det er ikke bare menn som slår…
Det er så inderlig lett for de som ikke har opplevd det å si at de aldri ville funnet seg i det og blitt i et slik forhold…. jeg sa det selv en gang… men ble i forholdet altfor lenge!
En tøff opplevelse og takk for at du delte den.
Det står Krf på din side, du skulle således være kjent med: Du har øyne, men ser ikke. Du har ører, men hører ikke (Jeremia Kap. 5 vers 21 og Esekiel kap 12 vers 2).
Du fikk varsler tidlig, men evnet verken å se eller høre på dem.
Han var med deg i en lengre periode (i begynnelsen) samtidig som han hadde kjæreste. Dette er således en mann som ikke bryr seg mye om å såre andre (sin opprinnelige kjæreste/deg). Det å ha et slikt dobbelt forhold i lengre tid krever at personen er meget egoistisk og ikke tenker noe på om han sårer andre. Dette er ganske elementært hvis en har ører og øyne som virker.
Så kan en komme med alle slags unnskyldninger: Du var ung, du var forelsket, du trodde på alle ordene han sa, bla bla bla, osv. Realiteten er at du fikk nok mange tegn (fra foreldre, venner, ting han gjorde, etc). Problemet var at du hadde øyne, men så ikke. Du hadde ører, men hørte ikke. Du vandret i mørket, og selvfølgelig snublet du, siden du ikke så hvor du gikk.
Verden er full av slike mennesker, både menn og damer.
Hvis en ikke får åpnet øyner og ører, så ser en ikke verdens sammenhenger. Det vil medføre at en snubler igjen, igjen og igjen. Til slutt sitter man der og lurer på hvorfor livet er så urettferdig? Hvorfor er jeg så uheldig?
Det handler som regel om at en har øyne, men ser bare det en selv vil se. En har ører, men hører bare det en selv vil høre.
Les og lær fra Bibelen, så vil dine øyne og ører begynne å virke bedre, du vil se og høre mer enn du gjorde før. Du vil således kunne gå forbi fellene som frister deg i livet.
Lykke til på livets farlige landevei.
Jeg forstår at du prøver å hjelpe, men du støter nok heller folk bort fra Gud med bedrevitersnakk. Jeg som kristen er ivertfall dypt uenig med måten du møter en person som nettopp har delt en ufattelig vanskelig opplevelse i livet. Jobben din som kristen er å vise andre mennesker den samme medfølelse jesus viste og så jobbe konstruktivt for hvordan vi skal få en bedre verden. (hvordan vi skal hjelpe disse minste i blant oss om du foretrekker kanaan-språket). Verden blir ikke bedre av at vi kristne sitter på en høy hest og sier hvordan andre burde/ikke burde leve livene sine.
Jeg er ikke kristen, jeg refererer til visdommen i Gamle Testamentet.
Min jobb er ikke å jatte med, men å opplyse om noen av livets realiteter.
Den mann Celina beskriver høres ut som en Psykopat. Mot en fullblods psykopat nytter det ikke å vende det andre kinnet til (slik Bibelen opplyser var ett av Jesus budskap).
Kristne som blindt følger tekstene i Nye Testamentet er perfekte offer for en psykopat. Tro, håp og kjærlighet inntil de har tømt deg for all livskraft!
Vi to blir nok aldri enig “Kristen”, men det er lov å være uenig.
Når det er sagt, så er vel Norge et levende bevis på at kristne støter folk vekk fra Gud med måten de (les: du) presenterer budskapet på. Hele den vestlige verden har dette problem, trist.
Menn som slår og voldtar har utrolig liten selvtillit og føler seg mindreverdig alle rundt seg. Det er viktig å tenke på, at disse mennene både føler seg ubrukelige også er udugelige på alle måter. Det eneste disse menn beviser ved å være troll, er jo hvor verdiløse de egentlig er innerst inne.. Det er denne selvforakten, for seg selv, de vemmes over, innerst inne og prøver å overføre denne selvforakten på andre mennesker.
Men gang på gang viser det seg at disse menn er utrolig svake mennesker og de har store psykiske problemer med seg selv, de burde søke hjelp for. Disse menn er de store taperne i samfunnet vårt, de er outsiderne… Og de vet det selv og!
Så bra at du har kommet deg ut av det! Noen venner er fantastiske! Også bra at politiet hjalp deg og støttet deg. Jeg puster lettet ut etter å ha lest historien din. Vold i hjemmet er ikke bra for noen.
Ble denne mannen straffet på noen vis?
Du ER tøff!
Jeg vet hvem du snKker om! Og jeg vet hvem du er! Men det er vel at jeg vet det er fler det har sjedd med enn deg. Med samme mannen! Æ håper du he det bra nå celina! Lykke til
Dette var en historie eg kjenner meg igjenn i. Har prøvd noe av det samme, og vet hvor tøft og vanskeligt det er å bryte ut av et slikt forhold. Mange sier : hvorfor gikk du ikke når han slo første gangen?? Men det er lettere sagt enn gjort for ofte har personen drevet psykologisk ned bryting av en først slik at en tror en fortjener slagene. Flott at du komm deg ut av det og at du tør å fortelle om det som du sier så er det nokk et tema som er veldigt tabu belagt. Stor Klem til deg og lykke til videre i livet.
Stå på videre – du er sterk!
Utrolig sterkt innlegg å lese! Du er virkelig sterk som har gått igjennom dette, og nå deler det med alle! ønsker deg alt godt videre i livet <3
Dette er en sterk historie. Mn din historie er dessverre ikke så unik, da dt virker som mange jenter finner seg i slikt og lar seg terrorisere og underkaste altfor lenge før de i dt hele tatt innser at drittsekken de har med å gjøre ikke er en DRØMMEMANN, men en absolutt DRITTSEKK.
Jeg kjenner at jeg blir provosert når jeg leser dette, beklager mn jg må bare få sagt dt— dt er for meg TOTALT uforståelig at en jente tillater en mann å behandle hun slik under påskudd av at han kanskje er drømmemannen osv.
Jeg datet en periode en veldig søt jente som viste seg å ha hatt en historie ganske lik din bak seg. Dt som forbløffet meg og fikk meg til å angre på at jg hadde brukt min tid på henne var da hun fortalte at hun fortsatt savnet drittsekken..
For meg var det også uforståelig, før jeg fikk erfare det selv.
Utrolig bra skrevet celina!! for en sterkt innlegg.. håper du er stolt av deg selv, for det har du all grunn til!!
du er ment for noe bra her i livet, det viser du med å være så sterk som du er.. godt og høre du er lykkelig nå, det fortjener du <3
Skulle gjerne lest den angivelige skadevolderens side av saken. Noe forteller meg at det langt på vei vil forklare behandlingen du fikk.
Du har uansett bare deg selv å takke da du av fri vilje valgte å både inngå partnerskap/samboerskap og forsette det. Null sympati. Du fremstår faktisk som en utpreget selvmedlidende og hjelpesløs jenteunge.
Litt morsomt at du syter over overformynderi når du selv har meldt deg inn i et parti som er en av de største eksponentene for nettopp overformynderi.
Ja, om du hadde lest blogginnlegget så hadde du fått med deg at jeg valgte å gå inn i forholdet frivillig!
Og at det var bygd på tillit fra begynnelsen, noe som stadig gikk over i makt! Tror du det er så enkelt å bare gå ut av et forhold, når du føler du er feilen?
I tilegg til at du er livredd? Nei. Det koster mye mer en du forstår.
Ellers er jeg ingen hjelpeløs jenteunge, men ei sterk jente som ENDELIG vet hva jeg fortjener i livet
Hva er det du mener at du fortjener da? Fortjener du mer enn noen andre fordi du selv valgte å bli undertrykt?
Nei, på ingen måter. Rettferdighet, hørt om det?
Det mener jeg ALLE fortjener. Før så trodde jeg ikke at jeg fortjente rettferdighet, nå VET jeg at jeg gjør det.
Wow Sven, ikke mindre en fem kommentarer legger du igjen på dette innlegget? Bitter type du i grunn? Strengt tatt så vet du vel ikke heeelt hva du snakker om her? Klarer ikke helt å plassere problemet ditt, men uansett om det er at du bare føler deg truet av kvinner generelt , eller om det er partipolitikk, evt er du bare en patetisk type foran pc med et relativt trist liv, der ditt eneste ønske er å få frem bittelitt provokasjon? Nei, lille venn, håper du lærer en dag, for dette var ganske så usmakelig! Nei til vold!
I dine kretser er det sikkert usmakelig å være kritisk, men slik er ikke jeg oppdratt og utdannet. Jeg er på nett for å utfordre og bli utfordret. Jeg er ikke interessert i å opptre som en konform idiot med taktfast gange, tale og blanke øyne; det er nok av dere der ute, bl. a deg.
Fy fader Sven. Jeg blir helt målløs. Du burde virkelig ikke uttale deg hvis du ikke har vært i det samme selv eller eier sympati/empati. Det har du virkelig mangel på. Skaff deg litt kunnskap før du skriver på nett, for det er ikke første gang jeg har lest hvordan du driver å kommenterer. Du la til og med igjen en kommentar på min blogg. Pessimist, ensom? Ja jeg vet ikke hva du er men dette her var meningsløst av deg å skrive!
Jeg har aldri skrevet noe som helst på den østrogen-sumpen av en blogg du har. Hvorfor i all verden skulle jeg det… ?
Kjære Sven, kan du ikke bare holde munn nå og la saken ligge? Om du ikke like rinnlegget eller historien, så la da heller vær å kommenter her! Jenta hadde det vondt, og hun tørte rett og slett ikke gå fra han, hun var dum forelsket i en farlig mann, og det er ikke alltid man kan noe for. Hva du vil frem til med de såkalte ” smarte ” ordene dine vet jeg ikke, men dropp det, og vær heller litt medfølsom,, hvordan ville du følt deg i samme situasjon og vært en svak liten jente, som hun faktisk var den gangen, men sterk var hun som sto over han og sa det hun sa når han sto med kniv over henne!
Forestille meg hvordan det å være en svak jente vile være… Gi meg noen sekunder… *Prøver å forestille seg hvordan det er å være det svake parasitt-kjønn*……………………………………………………….
-
-
-
Beklager, men det fungerer ikke. Jeg klarer enkelt og greit ikke engang som et tanke-eksperiment å visualisere hvordan det er å være en jente, uavhengig situasjon, på samme måte som jeg ikke klarer å forestille meg hvordan er å være en kakerlakk eller blodigle.
Sven, du virke som en bitter patetisk fyr som syns vold e greit. Faa deg naan balla og oppfor deg som en mann. Det e ALDRI greit aa slaa kona, kjereste..etc. uansett!!
Kjære Sven!
Det er ikke vanskelig å gjennomskue at du kan være en av disse mennene vi snakker om..
Jeg håper virkelig at du bare er ute etter å provosere, for makan til usmaklige og usaklige kommentarer har jeg sjeldent vært borti.. Og at du er en redd, liten mann er det ingen tvil om! Jeg ser på flere innlegg nedover at du provoserer, så gir du deg når du får en kommentar som kanskje treffer deg midt i hjerte..
Ditt syn på kvinner hører fortiden til i Norge.. At du ikke takler at kvinner i dag er likestilt med menn, at du frykter oss.. Det skremmer meg at det finnes så patetiske menn som deg i verden. Jeg unner virkelig ingen kvinner å ende opp sammen med deg.
Forresten; Du må være stolt av deg selv som er så stor i kjeften, men som gjemmer deg bak et “anonymt” navn. DET er mandig det!
godt svar Anonym! tommel opp
Du har et flott ordforråd Sven. Du klarer bare ikke å bruke det til de rette formålene, og det gjør meg trist på dine vegne..
At du ikke bare kan gi deg “Sven” som du kaller deg, noe sier meg at du er misshandleren selv. Ellers er du bare en patetisk dritt. Kunne vært saklig men det fortjener du ikke. La være å utrykke dine syklige tanker.
Utrolig sterkt å lese selvom jeg har opplevd det samme.Jeg har lest forskjellige versjoner av vold i hjemmet og alle har samme fellesnevner.En som rakker ned å slår.Jeg står igjen med null selvtillit og nervene er slitte.Jeg hadde en kjæreste når jeg var 17 i 1 1/2 år.Folk skjønner det ikke før de opplever det selv.De skjønner ikke hvorfor man ikke bare kommer seg ut av det.Jeg ble mishandlet fysisk og psykisk og det gjør vondt den dag i dag.Jeg hadde en venninne som jeg fortalte det til men hun ga med bare et ultimatum.Enten så slo jeg opp med han eller så ville hun ikke være venninnen min lengre.Jeg valgte selvsagt han.Det fine med det hele er at han tok sitt eget liv for noen måneder siden.Jeg kunne ikke vært lykkeligere.Møtte på han noen dager før han døde og da sa han unnskyld.Jeg tror han tok livet sitt fordi han innså hva han hadde gjort. Nå lever jeg med en fantastisk mann og har et litt bedre liv men jeg blir aldri slik som jeg var.Sterk,full av glede,selvtillit og et mål i livet.
Du kunne ikke vært lykkeligere over at en person tok livet sitt?! Nesten så man skjønner hvorfor så mange kvinner blir herjet litt med; dere er jo selv moralsk fordervede.
Jøss, er morsomt å lese igjennom innleggene. Det er alltid en person som skal klage og sutre, og du sier kvinner sutrer? Haha! For noe idioti…
Til helvete med deg Sven! Om du ikke forstår smerten til hva Celina har gått igjennom er du syk. Menn har muskler, kvinnen har hjernen, og menn er feige som bruker fysisk vold når kvinnen ikke har sjans til å forsvare seg. Tenk å svikte en som har så stor tillit til deg ! At du kan skrive at det er ikke rart mange kvinner blir herjet med? Er du teit? Ja, kvinner er svake, naive, stoler fort på dumme mannfolk, og dere er sterke, missbruker, voldtar og er elendig, og han INGEN rett til å bestemme eller hjernevaske en dame til å bli et kjærlefyr! Umenneskelig! Bra at det finnes bra mannfolk i verden!
@Milli: Hahaha! Kvinnen har hjernen? Er det derfor menn har dominert all sivilisasjonsutvikling i 10 000 år?
Men det er jo, i all sin overforutsigbarhet, litt lattervekkende at man tror at det å generalisere “undertrykkeren” som idiot er en intelligent strategi for å oppnå sitt ønske om å bli oppfattet som likeverdig.
Er vi det alle sammen, altså?
Skal jeg nå gå ut og skjære alle menn over samme kam og tro at all er like ynkelige og bitre som deg? Bør jeg ta ut skillsmisse fra den gode mannen min, fordi han er en mann, og menn er slik som deg alle som en?
Ta deg sammen, sutrekopp! Det er en grunn til at du ikke får deg kvinnfolk; oppførselen din. Ikke fordi samtlige kvinner er moralsk fordervede.
Synes forresten det er veldig interessant å observere hvordan du kaller alle kvinner for sutrete og selvmedlidende, når du er den som sutrer mest her… det får nok flere enn meg til å trekke på smilebåndet.
Heldigvis er ikke du representativ for det mannlige kjønn… og godt er det, for da ville det vært veldig mange med samme historie som Celine her i verden.
“@Milli: Hahaha! Kvinnen har hjernen? Er det derfor menn har dominert all sivilisasjonsutvikling i 10 000 år?
Men det er jo, i all sin overforutsigbarhet, litt lattervekkende at man tror at det å generalisere “undertrykkeren” som idiot er en intelligent strategi for å oppnå sitt ønske om å bli oppfattet som likeverdig.”
Du har nok mye usikkerhet å jobbe med… er du redd oss nå som vi endelig får lov til å åpne kjeften og si våre meninger?
Hvis du var så reflektert som du liker å tro, ville du også visst at siden tidenes morgen er kvinnen blitt undertrykt og straffet for å si sin mening. Man trenger ikke å gå mer enn tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, hvor vi ikke engang hadde stemmerett. At en kvinne sa noe høyt i selskap av andre og hadde egne meninger, var totalt uakseptabelt. Kvinner skulle ikke ha arbeid eller drive med mannlige sysler; derfor fikk de heller aldri sjangsen til å bruke og utvikle sin intelligens eller finne opp noe. Men nå er dette i ferd med å endre seg og det skremmer vannet av enkelte menn… slik som deg.
Jeg har nok et langt større utvalg enn kun denne ene personen over her som frydet seg over et annet menneskes tragedie med dødelig utfall; det er mye forskning som påviser kvinners iboende preferanse for selvmedlidenhet og generell navlebeskuing. Mine personlige erfaringer konvergerer tilnærmet perfekt med denne forskningen.
La oss si at jeg tillater meg å være ettergivende for din svært begrensede historiske forståelse…. Hvorfor gjorde ikke kvinner opprør før da? Kan det være fordi det du oppfatter som undertrykking overhodet ikke ble oppfattet slik i sin samtid? Eller kanskje kvinnene bestanding bare innså menns rettmessige overlegenhet – ja, kanskje kvinner fortjener å bli undertrykt fordi menn faktisk ER dere fysisk, intellektuellt og moralsk overlegne målt opp mot alle nyttige og logiske parametre
@Milli: Hahaha! Kvinnen har hjernen? Er det derfor menn har dominert all sivilisasjonsutvikling i 10 000 år? Og hvordan syns du det har gått med sivilisasjonsutviklingen når (la meg gjette) 40årige einstøinger som deg stalker unge jenters blogger på fulltid? Hvem er det som stort sett står bak all sivilisasjonsødeleggelse i verden, og hvem er det som stort sett gjør det motsatte? Haha, egentlig er du bare morsom, liker spesielt godt at du skryter av en såkalt utdanning, er det ex-phil/ex-fac du så vidt har tatt eller? Hjelper ikke komme med fremmedord, enn så mye du har pugga gutten min, få deg venner og en jobb, gidder ikke å betale skatt til en sannsynligvis trygdesnylter som deg.Lev vel!<3 Ps. Skaff din egen blogg davel, siden du har så mange intellektuelle meninger og finner bloggdiskusjon generelt så utrolig tilfredstillende;) Eventuelt et liv..
Hei navnesøster. Din historie minner meg om min egen, og jeg ser meg selv i deg. Voldelige forhold har mange fellestrekk, og som deg satt jeg også på nettet og leste om min egen situasjon for å forsøke å forstå hvordan jeg kunne havne i et slikt forhold. Jeg var sammen med denne personen i nesten 2 år før jeg endelig klare å rømme fra han. Da hadde jeg allerede rømt sånn 4-5 ganger, men alltid kommet tilbake. Du er utrolig sterk som klarte å holde ut i din jobb, til tross for det som foregikk hjemme. Min familie bodde i en annen landsdel, så jeg måtte slutte i både jobb og på studiene da jeg rømte. Personen jeg var sammen med har ødelagt så mye for meg føler jeg, og jeg føler meg veldig sint for det. Men samtidig orker jeg ikke å gjøre noe, jeg har kontaktet politiet og fått hjelp av de et par ganger på å komme meg ut av leiligheten, men jeg anmeldt han aldri.
Personen jeg ble sammen med var helt perfekt syntes jeg, men etter noen måneder forandret han seg helt. Det skjedde gradvis, og i starten trodde jeg sjalusien og kontrollbehovet kom av at han elsket meg så høyt. Jeg ville ikke innse at han hadde problemer, og at vi ikke var ment for hverandre, jeg var blind av forelskelse. Etterhvert begynte han å bli voldelig, og selv om han beklaget seg hver gang, ble den bare verre hver gang. Jeg havnet i situasjoner hvor jeg var sikker på at jeg skulle dø, særlig da han tok kvelertak. Jeg vurderte av å til å kaste meg ut av vinduet i leiligheten som var i 4. etasje, bare for å få en sjanse til å komme meg unna han.
Til slutt mannet jeg meg opp, rømte, og begynte å treffe andre gutter for å “brenne broen”, slik at jeg ikke kunne dra tilbake til han noen gang. Men jeg dro tilbake likevel, men bare en gang, for jeg fant ut at dette ble for risky. Så dro jeg for alltid. Jeg slet mye med mareritt i begynnelsen, men nå går det helt fint. Det eneste problemet er at jeg nå har vansker med å stole på menn. Føler at man vet aldri hvordan de egentlig er, før de slår. Håper det går over med tiden.
Takk for at du delte historien din Celina, det var slike som deg som gjorde at jeg klarte å komme meg vekk. Lykke til videre i livet lille blomst.
Jeg kjenner meg veldig igjen i historien du forteller.. At det er vanskelig å dra, men samtidig vanskelig å bli igjen..
Du skal vite at jeg slet også veldig med å stole på menn i etterkant. Hvordan kan du vite at de faktisk bryr seg om deg, eller om dette bare er noe de sier? Og når skal de egentlig begynne å slå?
Jeg var i et dårlig forhold med fysisk og psykisk vold i 4,5 år. I dag, 2 år etter at det ble slutt, har jeg nå en fantastisk kjæreste som aldri har sagt noe stygt, eller gjort noe vondt mot meg. Det overrasket meg at det ikke gikk lang tid før jeg skjønte at dette var en fyr jeg kunne stole på. Det var akkuratt som om jeg bare kjente innerst inne, at han her kan jeg faktisk stole på.. Den følelsen hadde jeg aldri i mitt tidligere forhold.. Jeg sliter fortsatt noen ganger og tenker “han er for god til å være sann” siden han ikke kaller meg stygge ting osv, og det er nok en naturlig reaksjon av det jeg har opplevd tidligere..
På en måte er jeg glad for å ha vært gjennom en slik episode i livet, for det har gjort meg mye sterkere. Jeg vet hva jeg vil ha, og hva jeg iallefall ikke vil ha i et forhold, og jeg vet at jeg kan klare meg selv. Og jeg vet at jeg iallefall fortjener bedre enn en mann som mishandler meg. Jeg er blitt mer kritisk til menn, men det ser jeg på som en fordel. Det har blitt enklere å luke ut de som ikke virker som de bryr seg og de som faktisk gjør det.
Så, kan jeg klarer det, så kan du også!
Men, vær åpen om problemet! Jeg fortalte min nåværende kjæreste om hva jeg hadde opplevd, og at jeg hadde nettopp et problem å stole på menn. Åpenhet og ærlighet er viktig, mener jeg.
Lykke til!
Hei Celina,
dette var en utrolig sterk historie, jeg beundrer deg… du er så sterk…. jeg leste mange av de innleggene som folk har skrevet her, så vil ikke gjenta alt. Jeg må bare si at du er utrolig pen, skjønner ikke at han idioten har såret deg så mye, det må ha vært en psykopat, så ikke tenk på det han har sagt om deg…. jeg skulle ønske at jeg hadde en kjæreste som var like sterk og like pen som deg….
du er veldig modig
Kjempe bra du deler denne historien / livet ditt med alle oss andre her ute i den vide verden, meget leit å høre at du har vært igjennom et slikt helvete, håper han nå sitter i fengsel å får tenkt igjennom hvilket helvete han har stelt i stand for deg,,, Ønsker deg bare alt godt i fremtiden
Mvh Jan Benny Rasmussen
Hei Celina
Etter å ha lest dette så tenkte jeg litt for meg selv. Og innså at selv om jeg ikke er et voldsoffer eller et offer, så har dette innlegget fått øynene opp for at det finnes håp- og det er mulig å påvirke sitt eget liv til det bedre. Jeg vil takke deg for et innlegg som jeg vil lese flere ganger som motivasjon for min egen del- og det er beundringsverdig som allerede nevnt av mange at du forteller. Ønsker deg all lykke til videre, du er et forbilde for mange mennesker du aldri har truffet- tenk på det 
Tusen takk for en gripende og tøff historie. Jeg er så glad for at du kom deg ut av det, og håper og tror at den apellerer til andre som er i en lignende situasjon til å skjønne at det går an å komme seg videre!
hei.
må takke deg for en kjepe innlegg. må ha vert tøft for deg men al min respekt er oss deg i dag. kan vel men honden på hjere si jeg kjenner meg veldig godt igjen i historien din. har vert der selv. jeg er selv ute av det nå men har ikke selv turt og skrive så mye om det øsnker deg masse lyke til videre i livet
Utrolig sterk du er. Og ikke minst tøff.. Utrolig hva du har vært igjennom og i tillegg vil dele dette..
Tøff du er
For en utrolig forferdelig historie! Kjempe bra og viktig at du forteller det for å hjelpe deg selv og andre i lik situasjon. Du hjelper andre til å åpne øynene og forstå at det er ikke slik et forhold skal være!!
Blir rystet over at så mange er negative til innlegget og som ikke tror deg!! Det sier jo bare om hvor viktig det er at det blir belyst!
Lykke til videre
Utrolig sterk historie du har delt. Du skal være stolt av deg selv for å ha klart å komme deg vekk fra han og være der du er i dag. Ønsker deg lykke til videre <3
Du er utrolig sterk ! Kan ikke tenke meg hvor vanskelig dette har vært for deg !
Men kjempe bra at du kom deg ut av det !!
Hei!
Utrolig sterkt å lese og jeg håper historien kan hjelpe andre til å bryte ut. Jeg har vært der selv, men i motsetning til deg holdt jeg helt tett om alt. Ingen visste noen ting – hverken venner eller familie. Jeg ble en kløpper til å skjule, bortforklare osv. Det første jeg gjorde da jeg endelig satt for meg selv og hadde fått friheten tilbake var å fortelle hele min historien til venner og familie. Fordi jeg var så redd for at jeg plutselig skulle ende opp sammen med han igjen. Eneste som kunne få meg bort fra det var at “alle” visste. I ettertid har både venner og familie innrømt at de mange ganger stusset på en del ting og hadde sine mistanker, men at de ikke ville blande seg. Men det var kanskje det jeg hadde trengt aller mest – at noen faktisk hadde blandet seg litt, at noen hadde stilt noen spørsmålstegn. Så min oppfordring til alle dere som mistenker slike ting i vennkretsen eller familien er å spørre rett ut. Fortell hva dere tenker og spør om det stemmer. Forsikre personen om at dere vil være der for den dersom den skulle trenge det.
Lykke til videre Celina!
)
Leit å høre om historien din, men dog utrolig godt at du kom deg ut av forholdet! Har selv vokst opp med en voldelig far, og har opplevd vold av kjæresten. Og de for de som ikke skjønner at man blir: Man skjønner det som regel ikke, før man opplever det selv.
Det ER svært vanskelig når man selv står midt i situasjonen. Å føle seg så nedverdiget av den man elsker høyere enn alt er ikke lett, uansett hvor enkelt det er å tenke “Herregud jente, er det ikke bare å drite i hele fyren?” Følelsen av å stå helt aleine i en slik situasjon er alt annet enn lett.
Det er noe helt forferdelig du har vært gjennom. For en sterk historie. Bra du kom deg ut av det. Ønsker deg all lykke til videre!
Hei Sven. Du gjør meg direkte kvalm med de kommentarene du sender ut. Tydeligvis har du lite empati for andre mennesker og forstår ikke konseptet om hjernevasking. Du høres ut som en bitter, bitter mann. Hun skriver tydelig i sitt innlegg at hun ikke hater voldsmannen, men ønsker at han skal få den hjelpen han trenger. Hun framstår absolutt ikke som sytete, og jeg skjønner ikke hvorfor du vil gjøre henne så vondt med å skrive de kommentarene dine? For du er klar over at det er akkurat det du gjør sant?
Hvorfor skal jeg sympati med henne? Hun valgte jo selv å la seg undertrykke!
If you can’t take the heat, get out of the kitchen (or just stay and make me som fucking sandwiches!) 
Hvorfor skal jeg ha sympati med henne? Hun valgte jo selv å være undertrykt og kuet!
If you can’t take the heat, get out of the kitchen! (or just stay and make me som fucking sandwiches!) 
Dette gav meg svar på akkuratt det jeg trodde om deg..
Det er ikke vits å svare “Sven” lenger.. Han er bare ute etter å provosere.. sånne mennesker er det vel egentlig ikke vits å bruke tid på spør du meg
Jeg er iallefall glad jeg ikke har et liv som dreier seg om å lage kvalm for andre.. For et patetisk liv! Du er nesten verre enn disse voldsmenneneskene vi snakker om her, for du synes det er direkte morsomt å lage kvalm. For et liv!
Jeg orker iallefall ikke bruke mer tid på å la meg provosere av deg fra nå av
Du må jo bry deg relativt mye om livet mitt Sven. Så mange kommentarer som du slenger igjen. Jeg har forstått at du er uenig med meg, du trenger ikke si det flere ganger. Oppfordrer deg heller til å finne noe annet å gjøre. Du vet, det hjelper ikke rakke ned på andre for å føle seg bedre
Du er virkelig sterk som står fram i media om en slik rørende historie.
jes 41.10
Etter å ha lest historien din. Får det meg til å vurdere mitt forhold til min kjæreste. Kjenner meg igjen i noe av det du har gått igjennom. Synes du er utrolig sterk som har klart å komme deg videre:) og ønsker deg det besste på jord <3
Ano
Hei!
Det føles som om du snakker om meg……
Men i motsetning til deg føler jeg at jeg holder på å falle tilbake i hans armer….
Føler ikke at jeg kommer meg videre i livet, han er fortsatt i mine tanker…24/7 for det meste……Kanskje fordi han har vært en del av mitt liv fra jeg var 14 år, kanskje er det fordi han var min første kjærlighet, far til mine barn….
Jeg vet at jeg ikke må henfalle ønsket….men hva skal jeg gjøre….hva skal jeg tenke…..Jeg er uansett så ødelagt at ingen andre kommer til å overleve med meg, og ikke jeg med dem, og et liv med noen er bedre en et liv i ensomhet. Tross alt var det jo gode perioder der også, jeg er jo ikke noe gladere her jeg sitter….
Det fins et godt menneske der inne som jeg har sett, bare at besøket av denne personen kun varte en stund før den andre ankom…og denne ville verken tro eller høre på meg. Imens var den førsteutgaven både barmhjertig og forståelsesfull….
Jeg tørr ikke si dette åpenlyst til mine venner, men tankene er der hele tiden, og et ønske…
Jeg vet mange vil se rart på mitt innlegg….
Hvis du har kommet bort fra han så må du aldri falle tilbake til han!
Jeg lover deg, på sikt vil du få det så bra!! Du kommer deg videre, alle kommer seg videre hvis de må.
Jeg forstår at det er vanskelig. Men still deg spørsmålet om hva du fortjener og ikke fortjener, da vil du straks se at du ikke fortjener og leve under slike forhold.
Det kan ødelegge et menneske! Jeg vil anbefale deg å si det til noen venninner. Jeg vet den samtalen koster mye, men husk hva venner er til for!
Det er mye lettere om du har noen som pusher deg og heier på deg. Venninner som ikke er i slike forhold kan også snakke med deg, slik at du lettere forstår.
Du er alt for verdifull til å bruke dine ressurser på et slikt forhold!
LYKKE TIL!
Klem
Om du ikke ser at du ikke må gå tilbake for deg selv, tenk på barna!!!!
Jeg kan garantere deg at du på sikt vil få det mye bedre om du arbeider deg gjennom denne første tøffe tiden etter bruddet!! Og barna dine vil ha det mye bedre om de får vokse opp sammen med en mamma og som er trygg og har det godt. Du skriver at et liv med noen er bedre enn et liv i ensomhet. Jeg følte meg mye mer ensom de årene jeg var sammen med min eks som utsatte meg for psykisk vold, enn det jeg gjør nå som jeg er alene. Sannheten er at jeg føler meg ikke ensom, men fri. Selvfølgelig gleder jeg meg til å treffe en jeg kan leve et godt liv med, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg foretrekker et liv alene enn med en mann som ikke behandler meg bra. Hvis du er sterk og tålmodig nå, så tror jeg snart du kommer til å føle det samme!
Så ufattelig sterkt å lese! Helt utrolig modig gjort av deg! Jeg er en av de heldige som aldri har opplevd noe som dette, men syns det er så viktig at dette kommer frem i dagen lys!
Tenk hvor mange liv du kan redde med det du gjorde nå med å dele din historie, jeg beundrer deg stort.. <3
Helt ubeskrivelig forferdelig å lese det du har vært igjennom og det vil nok merke deg for resten av livet…skulle ønske jeg kunne trylle deg ut i fra det du har vært igjennom, slik at du kunne glemme alt å starte livet med blanke ark…
Håper mange vil lese bloggen din og få åpnet øynene sine! Ser i allefall at linken til siden din florerer allerde nedover på min facebook side, og er utolig mange som skrive om deg hvor modig du er og hvor mye de beundrer deg..
Ta GODT vare på deg selv fremover..
Klem fra Synnøve
En utrolig sterk historie!
Jeg har vært i et veldig likt forhold, dette var da jeg var 16 og var sammen med en som var to år yngre enn meg. Jeg falt for han fordi han var så voksen av seg og behandlet meg mye penere enn de andre. Han sa de fineste ordene til meg som jeg selvsagt falt for.
Jeg merket at etterhvert som siden gikk, ble venner og familie noe jeg “hatet.” Jeg måtte bryte all kontakt med venner og familie. Jeg fikk ikke prate med noen venner, aldri guttevenner for da gav han meg alltid dårlig samvittighet. Han manipulerte meg og hjernevasket meg totalt. Jeg måtte være med han hver eneste dag, måtte skulke skolen bare for å være med han. Fikk jeg mld eller tlf skulle han ha full oversikt over det.
Jeg fikk beskjed av han at jeg måtte skjelle ut beste vennina mi bare fordi han ikke likte henne. Å det gjorde jeg jo selvsagt bare for å gjøre han glad.
Etterhvert som tiden gikk, “forsvant” livet mitt. Jeg var kommet i en liten ond bobble sammen med han. Han tvingte i meg snus og røyk. Å hverdag måtte jeg tilfredsstille han.
Etter noen mnd skjønte familien min og vennene mine at jeg slet en del med han. De fikk endelig åpnet mine øyne og fikk meg til å se hvor gale dette var. Så jeg klarte endelig å bli sterk, jeg “mannet” meg opp og fikk gjort det slutt. Men han gav seg ikke. Han skulle absolutt ikke gi seg. Han sendte mld og ringte meg hvert femte minutt. Jeg svarte ikke. Jeg ville bare glemme han.
En dag møtte jeg han på bussen, jeg kjente tårene presset seg på og hjertet slo hardere enn noen gang. Jeg var livredd. Når bussturen min var over kom han etter meg. Han sprang etter meg med kniv, smalt hodet sitt i en murvegg, truet meg på livet og brølte og skrek til meg. Han holdt meg igjen og strammet hardt rundt armene mine. Jeg skrek det høyeste jeg kunne og ba han slippe meg. Naboer bare kikket i vinduene, tørte ikke å gjøre noe.
Nå har jeg blitt 18 og er utrolig glad for å slippe og ha han i livet mitt. Selvom han kun bor noen 100 meter fra huset mitt føler jeg meg fri. Jeg har nå fått meg en ny kjæreste og merker stor forskjell, han er ét år eldre enn meg og jeg har ikke hatt det så bra på LENGE! Jeg nyter hvert eneste sekund.
Man lærer av å ha vært borti et slik forhold. Kjærlighet gjør blind, er det ikke det de sier?
Dette er utrolig sterkt å lese, fikk flere ganger klump i halsen. Synes det er vondt å tenke på at det finnes mennesker som må gå igjennom et sånt helvete. Synes det er kjempeflott at du har kommet deg ut av dette
og later til at du har klart å skape deg et liv etter helvete, det krever mye styrke, og stå så stødig etter alt du har vært igjennom.
Vær stolt av deg selv
om ikke er vi mange her som er stolte av deg 
Hei Celina, syns det er flott at du forteller dette, jeg tror at du gjør det for selv også å få en strek, en finale, kanskje, for det er tross alt en historie om livet ditt, som er ganske så sterk og som har påvirket deg i den retning at du stadig i livet har følt du ikke var god nok, det er jo slik man blir manipulert, man er ingenting, ingen liker deg, bare han liksom, som skal “passe på ” deg. Ved å fortelle dette åpent til alle, viser du at du er ikke lengre redd, og du skammer deg heller ikke lengre over hva du har vært i, for du følte nok skam også over at du virkelig hadde “funnet deg i” hva du ble utsatt for. Jeg snakker av egen erfaring, jeg har opplevd samme som deg på psykisk og fysisk vold. Jeg tror at dette vil gi deg en lettelse og en ny giv på livet du har foran deg, på en måte legger du nå noe bak deg, ved å fortelle det. Spiller igrunnen ingen rolle om noen synser og mener noe om det, det viktigste er faktisk at du selv er komfortabel med dette, og at du finner roen med å ha sagt det. Nå har han faktisk ikke taket på deg lengre, har du tenkt på det? helt til du fortalte dette, nå, så har han egentlig hatt litt taket på deg, fordi at du ikke har turd å gå ut med det før nå, så den som sier her lengre opp at du syter eller hva enn de mener du gjør, de får jo igrunnen bare mene det de vil, det sier jo mere om dem enn om deg, de må jo ha et alvorlig problem, når de blir provosert av dette her, jeg har en mistanke til at det er en voldsmann selv som kommer med idiotkommentarene. Jeg anbefaler deg å sette nesa i sky og snu deg bort fra de og glemme de, de er ikke verdt at du ska bli såret eller lei deg, de er av samme ulla som den voldsmannen du beskriver her. Du er sterk, og ja du fortjener og har rett på å bli respektert. Du er ei skjønn jente av det jeg har sett av deg, og du fortjener virkelig å få det godt. HÅper at din kjæreste eller den som blir det, behandler deg som ei prinsesse
Vær stolt av deg selv! Dette er viktig å få satt fokus på.
Hei jeg gadd ikke lese hele, men det var mye syting og klaging.
Fatter ikke hvorfor du gidder å sitte synes synd på deg selv hele dagen.
Men men, du om det.
Forresten ufint av deg å drive å prate dritt om exen din også.
At gutten hadde litt engasjement og temperament er jo bare positivt.
Ler!
Ler med celina!!
“Hei jeg gadd ikke lese hele, men det var mye syting og klaging.”
Allerede her sier du jo at du ikke aner hva du snakker om… hun har ikke snakket dritt om exen sin, det ville du visst om du leste hele. Det er ingen syting og klaging, kun en konstatering av faktiske hendelser, men det er ingen selvmedlidenhet å spore. Det ville du også visst om du leste hele…
Positivt engasjement og temperament?? Vold og overvåkning er positivt, synes du? Eller leste du rett og slett ikke hva det dreide seg om…
Detter er helt ubeskrivelig. Det finnes ikke ord som kan beskrive hvor tøft du har hatt det.
Alt jeg har og si er du er et sterkt menneske!
hvorfor du ikke gikk fra han første gang han behandlet deg dårlig er beyond me.
Du har gått gjennom mye. Utrolig tøft av deg å dele dette.
faktisk så var dette veldig rørende for meg, jeg kom meg endelig ut av et forhold som dette, bare at det var ikke like ille. Sitter hjemme med brukket ribbein, og slå i ansiktet. Oslo er en liten by, alle vet dette.. Kjente meg igjen i så mange ting du skrev, godt og vite at man ikke er alene om noe sånt. Vi kommer til og få høre masse dritt, men det må vi bare se bort ifra. Alle burde vite at sånne mennesker skal sperres inne, dessverre er det alt for liten straff får sånne, og det er ikke bare å anmelde en heller, det er så mange følelser og minner som kommer i veien.. Håper du finner lykke i livet ditt, lykke til.
Utrolig sterk historie, og jeg er overlykkelig på dine vegne for at du har kommet deg ut av dette, og at du har det bedre!
Men jeg synes synd på de som ikke skjønner alvoret i dette. de som kommenterer lenger opp at det høres ut som første utkast til et manus osv.. Lurer på hvilken verden de lever i. Forhåpentligvis for dem har de ikke opplevd noe slik, eller hørt noe om det, så det gjør at de ikke tror det faktisk skjer. Men folkens, det gjør det! Mer enn dere tror.
Lykke til videre, Celina. <3
I Bergen har vi et tilbud til kvinner som lever i voldelige og vanskelige forhold.
Det er en kurssekvens der representanter for politi, helsevesen og selvhjelp samarbeider.
Vi har hatt disse kursene i ti år nå med svært godt resultat.
Mange kvinner har fått hjelp og støtte til å bryte ut av voldelige forhold.
For mer informasjon om dette kan vi kontaktes på følgende telefoner :
46827885 og 40233936.
Nytt kurs starter nå i slutten av oktober. Det er ledige plasser.
Det er ingen ting galt med deg, jente… Men typen du var sammen med er det tydeligvis noe galt med. Ingen tvil om det! Stakkars mann, han er ikke mye til mann, mer en sau enn en mann egentlig. Og det var nok sikkert slik han følte seg og, til tider. Han er sikkert ikke den eneste mannen som har slike psykiske problemer med seg selv, tror det er ganske mange av de.. Menn er så utrolig forskjellige, noen er oppegående og normale mens andre er retarded og verdiløse små udyr som gjør hverdagen til de rundt seg til et helvete..
Alle de som holder med denne psykisk syke mannen du var sammen med, er selv en psykisk syk person og slår nok garantert de rundt seg, barna sine og kjæresten sin.
Bra du kom deg bort i fra denne mentalt tilbakestående mannen. Du er så mye mer verdt enn han. Han har gravd sin egen grav, ingen normale mennesker vil holde seg inne med en slik syk mann.
Ingen tvil om at han hadde splittet personlighet når han ikke husket 5 min etterpå hva han hadde gjort med deg. Mon tro om han også hadde flere navn til disse forskjellige personlighetene sine?
Slike psykisk syke menn bør være innesperret til evig tid. Samfunnet har ikke bruk for slike avskum.
Her var det mye uforløst aggresjon, gitt! Kanskje metoden med å skylde på mennene ikke er så komfortabel allikevel? Du skal ikke se bort i fra at det er du som er problemet all den tid du forplikter deg med de mer hardhendte av oss… xD
Jeg avskyr mennesker som deg,
Svake og usikre menn slår.
Og det er en påstand du er med på å bevise.
off, dette var en dramtisk opplevelse i livet ditt… off.. jeg hadde også en samboer som jeg trudde var helt perfekt, men etter 1 år, så beggynte han og slå, dytte meg ned trappa, trua meg til å drepe meg og knuse meg. til slutt annmeldte jeg han til politiet, men de gjorde ingen ting med det. og det er dårlig gjort av politiet syntes jeg. men jeg fikk ikke prate med familie eller noen venner av meg, jeg beggynte å miste vennene mine siden barneskolen. og vi var bare sammen med familien hans og venner av han. uansett jobb jeg hadde så var det dumt, han likte ikke det. han likte heller ikke at jeg gikk hjemme heller, han var aldri fornøyd med meg. jeg ddro fra han, og det er det beste som har skjedd meg… jeg kommer aldri til å bli sammen med noen igjen. kan bare ikke stole på dem. de kan gjøre hva som helst med deg.
for en syk historie! =o
Utrolig sterk historie! Jeg tenker og håper du får inspirert så mange som mulig for og komme seg ut av slike uverdige forhold. Du er modig og jeg ønsker deg alt godt i fremtiden og en mann som vet og sette pris på en kvinne som deg
kunne tenke meg adressen til han som behandlet deg slik
så kan han få prøve seg på en på sin egen størrelse å se hva som skjer
Kan du ikke møte opp hos “Sven” og “ILD” samtidig da? Forbanna møkkamenn!
Aksepterer blogginnhaver oppfordring til vold? Ikke mye til moralsk standard, i så fall.
@ Sven “Aksepterer blogginnhaver oppfordring til vold? Ikke mye til moralsk standard, i så fall.”
Jasså, du ble skremt nå…?
Mulig jeg leste feil, men jeg synes så tydelig du oppfordret til vold selv i et annet innlegg her…. der har du den moralske standarden din; det er greit å slå damer, fordi de er fysisk svakere enn deg, eller hva?
Les noen ganger til, idioten.
hehehe goood Mona
jeg kjører deg gjerne Joker
Veldig sterk historie
Men det er nesten så jeg tenker at den ubrukelige og psykopatiske eks-kjæresten din sitter og poster flere negative kommentarer her under falskt navn. Håper du fint klarer og heve deg over dette og tenke at han, eller disse personene/med-psykopatene er tapere som ikke fortjener noen av dine tanker
Vet du, dette var en utrolig sterk historie! Jeg syns du er tøff som deler dette – virkelig et viktig tema å få ut i offentligheten! Det er jo ofte veldig tabu å snakke om slike ting, og derfor desto viktigere å få en offentlig debatt om. Du er tøff du
Hei
Jeg hadde det nesten på samme måte i over 6 år, uten den fysiske volden da.
Vi har en sønn sammen og vi giftet oss da jeg var 18. Jeg fant meg i alt han gjorde og til slutt så måtte jeg ta meg en jobb langt unna eksen min for å se at det er ikke slik det skal være. Nå er det over 7 år siden jeg ble skilt fra han og fremdeles så sliter jeg med meg selv. Skulle så gjerne ha fått pratet eller sendt deg private mld.
Det var virkelig flott det du har skrevet. Jeg har av og til vudert å lage en blogg om det som hendte meg, men tror tilfeldige folk som hadde lest det kunne vite hvem det gjelder.
Ha en flott dag videre Celina…….
)
Kjære Celina!
Beundringsverdig at du går ut med historien din, den kan helt klart hjelpe mange.
Som deg, var jeg også i et voldelig forhold, i 4,5 år. Som du sier er det mange som lurer på hvordan en kan være så lenge i et forhold med en som gjør deg så vondt. Alle rundt ser det, men jeg tror ikke en ser selv hvor alvorlig det er før en har komt seg ut av det. Min mor sa alltid at “hvis en mann slår deg, kom deg ut av forholdet for det blir ikke bedre”. Og jeg tenkte “selvfølgelig, hvem kan være så dum at de velger å bli igjen i et forhold når en er voldelig mot en?”. Men jeg ble.. I alt for mange år.. Jeg visste kanskje 2 år ut i forholdet at det ikke kom til å fungere og at det ikke var bra for meg, allikevel ble jeg i 2,5 år til..Det er vanskeligere enn en skulle tro å forlate en person som manipulerer det så til de grader.. Men, det er fullt mulig med god hjelp!
For min del begynte det med psykisk vold, og det utviklet seg til fysisk vold. Men jeg tenkte lenge det ikke kunne kategoriseres som “mishandling”, for han slo meg jo aldri i ansiktet.. Jeg gikk jo bare rundt med blåmerker på armene og tok imot et lass av stygge ord.. Til slutt endte det opp med et kvelertak der jeg så døden i øynene.. Da var det nok, og jeg innså at det bare ble verre.. Takket være gode venninner og familie kom jeg meg bort fra han.. Så til dere som er i et forhold hvor en blir mishandlet: Snakk om det med venner og familie! Det er nesten umulig å komme seg ut av forholdet alene.. Og husk at det ikke er en skam å snakke om det!
Som en av leserne skriver “Det som en i et “normalforhold” tar som en selvfølge, vil en som utsettes for vold oppleve som helt fantastisk.” Jeg har slitt lenge med å få sette ord på akkuratt dette, og det er så sant.. Man lever i en berg og dalbane i et slikt forhold.. Med fantastiske, dog korte perioder, før man blir dratt rett ned på bunnen igjen..
I dag eg jeg i et fantastisk forhold, med en mann som virkelig tar vare på meg! Både venner, familie og ikke minst meg selv er glad for det.. Men jeg tenker mang en gang at han er for god til å være sann, fordi han ikke kaller meg stygge ting eller er voldelig.. Samtidig er jeg blitt flinkere til å tenke at “jeg fortjener jo faktisk dette”..
Selv har jeg blogg og kunne tenke meg å blogge om forholdet jeg har vært i, men så tøff er jeg ikke enda.. Kanskje også fordi jeg vet at det er stor sannsynlighet for at ekskjæresten vil lese det..
Så all ære til deg Celina for at du tør å gå ut med dette og masse lykke til videre!
Er utrolig stolt av deg (selv om du ikke kjenner meg) som skriver denne historien. Tror den kan hjelpe mange som er eller har vært i samme situasjon. Jeg har selv en samboer som har vært i et slikt forhold tidligere, og det å lese dette, forklarer mange ting som hun har snakket om tidligere, som jeg har lurt på, men kanskje ikke helt forstått, som hun ikke har villet utdype, og som jeg ikke heller vil grave i. Og det er kjempeviktig etter sånne episoder at man har gode venner og kan gjøre andre ting, som man henger seg opp i, for å glemme det som har skjedd! Håper du en gang i fremtiden får sjansen til å stole på en mann, og leve lykkelig. Jeg vet hvertfall at min kjæreste ikke klarte det før hun traff meg, og da var det gått seks år.. Lykke til videre i livet, er glad du har sluppet løs fra denne typen.. Og det er som du sier, det ligger gjerne noe mer bak at de gjør sånn, men det unnskylder allikevel ingenting!
Sikkert fint for deg, men for min del er det greit om jeg ikke hører om det. Det er jo bare trist, å da går det ikke lengre bare ut over deg. Spørsmålet er vel om det hjelper å skrive si no, slår folk hverandre mindre da?
Nei, tror ikke de slår hverandre mindre fordi om jeg forteller om det.
Men vold i nære relasjoner er et taust tema i samfunnet. Man vil helst ikke blande seg inn i hva som skjer bak de 4 vegger. Derfor prøver jeg å rette fokus på at det finnes håp for alle som lever under slike forhold, samtidig som man aldri skal være redde for å gripe inn når man vet noen har det sånn
Men det er jo ingen som har tvunget deg til å lese dette?
Og poenget er vel å sette lys på en sak som er viktig, en sak som omhandler flere enn en skulle tro. Om det å vite at en ikke er alene i en slik sak, og at en kan komme ut av det. Hun gir gode råd, og setter ord på tanker som ikke er lett å sette ord på. Og som kan hjelpe slike som meg som har vært i en slik situasjon, for de som fortsatt er der, og for de som står et offert nært.
Folk vil ikkje slå hverandre mindre, men det kan hjelpe noen å komme ut av et forhold som de ikke fortjener å være i. Så ja, det hjelper så absolutt å si noe..
Tusen takk for at du skrev dette. Da vet jeg hva jeg skal gjøre nå.
Takk!
Du er verdifull , og håper han som har utsatt deg og andre for det helvete du har gått i gjennom får tanken om at det han har gjort er galt. Håper han får den følelsen av å være verdifull han også, og at han får hjelp fra familie/venner til å stole på seg selv og lilke seg selv
Alt et menneske trenger for å føle seg verdifull is tender, love & care!
Fantastisk innlegg. Jeg har dysleksi og leser somregel aldri mer enn halvparten av innlegget når de er så store. Men dette slo til skikkelig og det var slik jeg leste enkelte avsnitt på ny igjen for å få med meg alt. Jeg begynte nesten å gråte selv om jeg er gutt. Det gleder meg veldig at du klarte komme ut av den vanskelige situasjonen, og at du har fått tro på deg selv. Det ser ut som du har fått en skikkelig forfriskning av livet og du er sterk. Lykke til videre og tusen takk for at du ville dele ditt innlegg! =)
Kjipt at dette skjedde med deg, men du bor i et fritt land og kunne reist fra typen når du ville. At du ble så lenge er det kun én person som er skyld i.
Utrolig bra skrevet! Du er veldig sterk og klok! Kjempebra at du kom deg ut av det, og at du bruker dine erfaringer på noe positivt. Jeg er så enig i det du sier om hat og kjærlighet.
Det du skriver om er et problem (for å si det veldig mildt) som ikke ser ut til å bli borte. Jeg har gjennomlevd noe svært likt det du skriver om. Da jeg var midt i det trodde jeg at det var helt spesielt, at det var svært sjelden. Jeg hadde aldri hørt om noen som ble slått, truet, banket opp av kjæresten/samboer/mann. Jeg var sikker på at det var jeg som måtte endre meg og bare by på mer og mer kjærlighet og tilgivelse. 4år av mitt liv ødela nesten grunnmuren i meg. Han jeg ble slått av har fortsatt med vold i alle sine forhold. For en stund siden fikke jeg vite at han var sammen med en som var mye yngre enn seg. Jeg skrev et brev til henne og fortalte hva som kunne komme til å skje. Og håpet at hun ikke allerede hadde opplevd volden hans. Det er alle slags mennesker rundt oss og det er ikke alltid enkelt å se hvem som har hva på lur. Jeg vil sterkt anbefale alle å lese om vold i nære relasjoner, for å lære om hvilke tegn som er varsler om at noe er galt. Jeg vil også på det med inderlige si til de som er sammen med den som slår: kom deg bort fra det mennesket. Prisen for å bli er altfor, altfor høy. Det er mange år siden jeg opplevde volden, det har ødelagt fryltelig mye for meg. Jeg har ingen arr som er synlige,men de usynlige blir jeg aldri kvitt. Alt det beste og mye mer enn det til deg! E
Er “Sven” eksen din?
Nei. Men hadde jeg derimot vært eksen der her dreier seg om ville jeg vært opprørt for å se en slik inngående beskrivelse av et privat anliggende, evt. politi-anliggende. Dette er sosialpornografi.
Du ER opprørt, lille venn… du føler deg truffet av en eller annen grunn, det er det som er saken. Du er redd for at det skal bli mer fokus på vold i nære relasjoner, kanskje er det fordi du selv har noen svin på skogen?
Hei! Du er en utrolig sterk jente! (Og forhåpentligvis lar du ikke kommentarene om at “du burde visste bedre”, “du burde slått opp før” osv gå altfor mye inn på deg.) Jeg mente også før, da jeg var ung og nesevis, at det bare er å slå opp og komme seg vekk hvis kjæresten behandler deg dårlig. Men det er lettere sagt enn gjort! Selv havna jeg i et usunt forhold, dog ikke i nærheten av hva du har opplevd, selvsagt. Det var ikke direkte psykisk terror heller, men han var flink til å få meg til å tro jeg ikke var noe særlig.
Hvis jeg sa fra om noe jeg ikke fant meg i, for eksempel å bli skjelt ut foran venner i en vanlig kortkveldsetting når jeg spiller feil kort, endte det med at jeg måtte si unnskyld til han! Han irettesatte meg for den minste ting, og da virkelig den minste ting. Som at jeg lå i senga for lenge om morgenen og ikke sto opp med én gang klokka ringte, slike bagateller. Og det var bare bagateller alt han sa, ingen direkte psykisk (eller fysisk) terror som du har opplevd, men likefullt bagateller som ødelegger mye for selvfølelsen. Jeg tenkte jeg var heldig som hadde noen som i det hele tatt gadd å være med meg.
Vel, nå har jeg en kjæreste som ikke vil fikse meg.
Nok en gang: du er modig! Utrolig tøff! Viktig at du får fortalt litt om hvorfor det er så vanskelig å gå. Du fikk satt ord på det det er, at man sitter med inntrykket av at man er en feilvare, håpløs, udugelig. Og selv om slaga er mer konkret enn diffuse irettesettelser, så bidrar det bare til å underbygge tanken om at man fortjener det, så fælt et menneske man er. Er noen her som nekter å ta innover seg det du har skrevet, men du når nok mer ut enn det virker som. Kjempebra skrevet også, fra et språklig ståsted.
Ønsker deg alt godt! Du er sterk.
Du er modig!
Stå på!
Hei Celina!
Først vil jeg si at du ser ut som en fantastisk søt jente, og det gjør meg vondt å tenke på hva du har godt igjennom. Jeg tenkte med engang ” Var du i et forhold med en utlending ” For det hørtes virkelig sånn ut, hvordav volden var..
Jeg er virkelig glad du er en av dem som kom seg ut av det, men hva skjedde med han? Kom han ikke i fengsel ?… Det er uvirkelig å se hvordan en mann kan forandre seg til et monster, jeg kan ikke forestille meg hvordan menn i andre land behandler kvinner, etter jeg leste dette. Det er grusomt, og aldri noe kjæresten min kunne gjort. Han er absolutt den snilleste.
Hvordan du klarte å være blind i så lang tid er også vannskelig å forstå, om en gutt hever stemmen til meg, så er det nesten så og si over i mitt hode :\\ Trist du ikke åpnet øynene tidligere da du fikk vite han hadde vært utro mot deg… Sier ikke at det er din skyld, men du valgte jo selv å være sammen med han og date han, ikke åpne opp øynene dine å se hvordan denne mannen var. Kjedelig og tragisk du måtte gå igjennom så mye smerte, men forsatt så du ikke at det var galt… Har ikke helt skjønt det, men du får lykke til, og takk for at du delte din historie, hjelper nok mange! Jeg er kjempe takknemlig for at jeg ikke har eller vil oppleve noe slikt, det må ha vært grusomt!
Gid velsigne deg
Du skriver også veldig bra og tydelig !
Du kan jo ikke vite at du aldri vil oppleve noe lignende. Sosiopater er særdeles drevne i skjule sine egentlige motiver gjennom prikkfri psykologisk og sosial manipulasjon. Det kan være hvem som helst av oss, søta. Menn er farlige
Hva er det med dere jenter som ikke klarer og komme dere ut av et sånt dritt forhold ?
Det er del ting man kan gjøre egentlig, første er og informere Politi/venner/Familie og for guds Skyld flytt eller bryt den den dritten (Som slår folk som er svakere en seg selv)
Men noen av dere tror det skjer bare 1 gang, han beklager og lover ditt og datt.. Og det blir kjøpt.. ?
Nei, jeg syntes dere jenter blir feige iforhold til og forlate denne dritten, dere sier kjærlighet, jeg sier redsel. Man elsker ingen ordentlig som er slem og slår deg samt prøver og bryte deg ned.
Menn som slår kvinner skulle hatt seg en skikkelig omgang juling selv! Over en lengre periode så det virkelig går inn at man holder henda for seg selv..
Det var det jeg hadde på hjertet.
Du har ingen idé om hvor lyst jeg har til å skrive min historie. Men jeg tør ikke. Alle vil få vite hvem det er, han vil blånekte.
Om dere som leser dette ser en venninne med blåmerker på armer og ben, dere klager over at hun trekker seg unna dere og ikke stiller opp og avlyser…dere vet til og med hvor kontrollerende kjæresten er. Dere husker hvordan han ringte eller kom og hentet henne.
Vær så snill og reager, ikke le det bort som morsomme “merker etter sex” eller kjeft på henne fordi hun ikke kommer.
Hun har ikke noe valg lengre.
Jeg sitter med mine bevis for både tvangsinnleggelser av ham og politiet som måtte ringes jevnlig. Men hva hjelper vel det når det som var mine venner prøver å bortforklare det han gjorde?:-(
Ensomheten er verst nå. Og sinnet over venner som ikke tok kontakt etter at jeg greide å komme meg unna. “Upålitelig, stiller ikke opp, bryter avtaler..”
Jeg hadde ikke noe valg!
Jeg er veldig glad du kom deg unna Celina, og at dette skjedde på et lite sted hvor alt er mer gjennomsiktig og du har venner og familie i umiddelbar nærhet!
Måværeanonym: Du har alltid et valg, tror jeg ville funnet meg andre venner…
står respekt av det du skreiv.. jeg selv har gått noen runder med meg selv om jeg skal skrive om også det samme som har hendt meg.. men jeg turte ikke. jeg er fortsatt sammen med han den dag i dag, og sliter enda med det.. så jeg er ikke kommet ut av det ENDA… men lykke til videre, du har klart deg bra !
Da kan du egentlig skylde deg selv, du er fortsatt sammen med en som misshandler deg..
Helt utrolig!
Hei, Tommy also known as Sven! Get a fucking grip.. Du er like lett å lese som en åpen bok. Ufattelig enkelt å se at du er en mann som selv har tydd til vold, og som trolig har store problemer psykisk. Jeg har en ting å tipse deg om: psykiatrisk avdeling. Sanne som deg har store behov for hjelp, men innser det overhode ikke selv. Personlighetsforstyrrelse er nok en fin diagnose å sette på deg. Mvh ei jente som er jævlig lei av å lese så mye utrolig pisspreik fra en og samme person på samme dag! makan … Respekter at folk deler sine historier. Du må imidlertid ikke alltid være enig, men enkelte holdninger holder man faktisk for seg selv! TAKK FOR MEG!
En sterk og god historie. Det er verdt å minne om at vold i parforhold går like mye begge veier. Oftest er det faktisk kvinnen som er voldelig. Det er bare ved den aller groveste volden, som drap, at menn dominerer statistikken, men heldigvis er det svært få slike saker. Hverdagsvold er det vanligste, og kvinner er verst, i følge undersøkelser.
For mange menn er det å bli utsatt for vold av sin kvinnelige partner, svært vanskelig å håndtere. De forsøker ofte å dekke over volden de er utsatt for, de frykter at de skal bli sett på som “svake”, eller de frykter rett og slett for sine barns sikkerhet, og velger derfor å forbli i et forhold hvor kvinnen er voldelig.
Vold er ikke bare fysiske overgrep, men kanskje i enda større grad psykiske.
Det er også verdt å vite at mødre, oftere enn fedre, er voldelige mot sine egne barn. De står heller ikke tilbake for mannen når det gjelder den aller groveste volden. Like fullt er det et nesten ensidig fokus i samfunnet vårt på at mannen er den voldelige. Dette forplanter seg helt opp til (eller kanskje kommer det derfra?) de som styrer landet. Arbeiderpartiet skriver på sine nettsider at vold i nære relasjoner oftest rammer kvinner og barn (selv om det ikke er korrekt), mens justisministeren, barne- og likestillingsministeren og barneombudet også har øye for “slemme” menn, og later til å lukke øynene for “slemme” kvinner.
Den som tar seg tid til å lese om NOVA-undersøkelsen 2007, f eks ved å google slik: “Mamma slår mest”, finner dokumentasjon på det jeg skriver. Eller googler seg fram til “vold mot menn i nære relasjoner”. I den siste finner man en pilotundersøkelse mot emnet, som merkelig nok (?) ikke brukes av de som styrer landet når de snakker om familievold.
Jeg håper følgende link kommer med, fordi den går direkte inn i det du skriver om:
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=2904483
Det er en tendens til å ufarliggjøre kvinners vold. De slår liksom ikke så hardt. Dette er galt, og de psykiske overgrepene kan kanskje være verre enn de menn står bak. For å finne ut av dette, må det forskes på det, men det er liten vilje til dette. Kvinners vold er politisk ukorrekt.
Først til Celina
Bra innlegg. Krever store “baller” og skrive en slik historie. Setter kanskje lys på et ellers tabubelagt tema i samfunnet. Fint å se at noen tør å stå frem.
Også til Sven.
Du må jo ha fått en utrolig dårlig oppdragelse, for folkeskikk og empati finns det ikke mye av hos deg. Og man forplikter seg vel ikke til hardhendt behandling, eller mener du at kvinner fortjener å bli mishandlet fysisk og psykisk når de blir sammen med en mann?
Utifra hva du skriver forstår jeg det slik at enten er du en psykopat selv eller så er du bare uvitende om hvordan psykopater opptrer.
Kan gjerne opplyse deg litt på dette området da det er noe jeg har opplevd i nære relasjoner.
I starten er de utrolig sjarmerende, elskverdige, virker tillitsfulle og ikke minst troverdige. Slik er de helt frem til man flytter sammen. For de vil jo ikke risikere å vise sine sanne sider før, i fare for at man bryter opp. Etter å ha vært samboere en liten stund starter det. Mishandling, psykisk terror, manipulasjon og et enormt kontrollbehov. For det er egentlig det det handler om, kontroll og manipulering. Kontrollen over personens væremåte, oppførsel, frihet, tankesett etc. Kall det også en form for hjernevasking.
Dette er en vanskelig situasjon å komme seg ut av. Selv om enkelte mener noe annet. Man mister nesten helt sin egen tankemåte og besluttsomhet. Man begynner å tro at man er mindre verdt og psykopatens mening blir ens egen. Dette pga kjærlighet, naivitet og et håp om at den man elsker skal slutte og at ting skal bli bedre. Men det blir det nok dessverre aldri med psykopater.
Egentlig litt rart at du ikke skjønte dette utifra hva Celina skrev Sven, og tror fortsatt at du ikke skjønner det. Men som du har bevist her inne, er du egentlig en fjott som er lite opplyst om tema, uvitende og har en utrolig liten selvtillit med bittesmå “baller” (hvis du i hele tatt har noen). Dra på biblioteket og lån en bok om hvordan psykologien virker og opplys deg selv litt. Det trenger du.
Celina, du får ha masse lykke til og håper du møter en mann som vet hvordan kvinner skal behandles.
Fin historie, tror nok mange som er eller har vært i denne situasjonen kommer til å lese og bruke dette til å bedre sin hverdag. Utrolig godt å høre at du har det bra nå. Håper du finner en kar som heller vil behandle deg pent, og at du ikke lar dette bli en stopper for at du skal bli lykkelig med en ny mann.
Og jeg kjenner at de som bare skriver her for å skape en reaksjon irriterer meg litt, men det er vel det de vil, så må jo bare ikke gi de mer kjøtt på beinet.
Dette var en sterk historie. Jeg tror det er mange som lærer noe fra historien din. Det er godt å ha en god venn
Det er sikkert mange her i verden som går gjennom det samme. Jeg lurer på om hvordan gutta hadde reagert om vi hadde vært ”uhøflige” .
Jeg må si at dette var imponerende at du klarer å reflektere så godt etter å ha erfarte slik. utrolig! Det bør flere kvinner kommer frem med sine historier Det at man er utsatt for vold hjemme er bør være uakseptabel .
Slik voldsmenner bor ha profesjonell hjelpe for voldsmenn vet ikke hvor store skade det utsette en person på.
Stå på jenter NEI til vold
Jeg er imponert av deg vireklig . Storrr klem Miriam
Det er flott at slike tabu-temaer blir belyst, for det er vanligere enn folk tror. Og det er ikke bare menn som slår; det er også voldelige kvinner. Men forskjellen er at menn ofte tier om det, fordi de er redde for å bli sett på som svake “som blir slått av en jente”. Det er aldri svakt å si ifra, gutter. Det er tøft å stå fra å si ifra at man blir slått, men ikke slår tilbake. Det viser at dere er sterke menn som er trygge nok på seg selv til å ikke synke ned på det nivået at man tyr til vold.
Ser også at det er noen menn som går helt i ball når de leser dette; slike som “Sven”. Det er tydelig at vedkommede føler seg truffet av en eller annen grunn… kanskje en redsel for å selv bli avslørt dersom det blir kastet mer lys over dette temaet. Eller han har en grunnleggende redsel for kvinner fordi vi nå begynner å få like rettigheter som menn og ikke lenger blir undertrykt.
Eller bare uvitenhet… det er bare han selv som vet hvilke grunner han har til å lire av seg våset sitt.
Jeg synes du er tøff som står fram med din historie, Celina, det kan hjelpe andre i samme situasjon til å gå etter det første slaget. Jeg befant meg i en lignende situasjon selv, dog ikke like ekstrem. Jeg trengte ingen hjelp til å komme meg vekk; alt samlet seg inne i meg til en voldsom eksplosjon som endte med at jeg faktisk kastet ham ut av huset og byttet alle låser. Han som vanligvis var den dominerende ble så satt ut av at jeg faktisk sa ham imot og hevet stemmen, at han ikke fikk summet seg til å slå eller sette seg opp mot meg. Hadde han gjort det… så hadde jeg nok trengt hjelp til å komme meg ut.
Han fortsatte å utsette meg for psykisk terror en stund etter bruddet; forfulgte meg i butikker, på jobb, i bil… brøt seg inn i huset en gang… sendte utallige sms’er som vekslet mellom trusler og kjærlighetserklæringer… han lagte også brev med bokstaver klippet fra aviser, med trusler som han la i postkassen min… han mishandlet katten min… han ringte den nye kjæresten jeg fikk etter en stund og truet ham og skrev dritt om meg… oppsøkte vennene mine og truet dem til å ikke ta kontakt med meg, heldigvis hørte de ikke på ham. Listen er lang, men etter ca et år ga han seg. Han fant seg antakelig en ny dame.
Nå er ikke hele historien min kommet frem i detalj, kun de grove trekkene av hva som skjedde etter bruddet. Det er mye mer nyansert enn dette, men det vil ta altfor lang tid å skrive. Men om noen er virkelig interessert, skal jeg vurdere å opprette en egen blogg og skrive om det. Jeg må forsøke å skrive det på en slik måte at ingen kjenner ham igjen, for jeg vil ikke at det skal gå utover hans familie, som tross alt er gode, redelige mennesker.
dette var en sterk historie som rørte meg veldig. Jeg syntes du er tøff og er kjempe stolt over deg. Jeg er en gutt som selv har vært utsatt for vold. jeg ble hjulpet ut av forholdet av en kamerat og det var i siste liten. det sist jeg husker hun gjorde mot meg var at hun fikk to venner av seg til å få meg ned på kne og holdt meg der, mens hun selv sto med en ladd pistol i panna på meg og trua med å trekke av fordi jeg ikke var verdt noen ting.
Du er en utrolig sterk og fantastisk person!
Jeg beundrer deg for at du har skrevet om dette slik at andre kan kjenne seg igjen og våge å gjøre det du gjorde.
Jeg kan ikke forestille meg hvor vanskelig dette må ha vært for deg, men du er nok en av landets mest modige kvinner <3
Takk for at du delte dette Celina! Jeg beundrer ditt mot og din styrke. Jeg har selv blitt mishandlet i mine ungdomsår og endel av det du skriver her er skremmende likt. Jeg har barn med “min” voldsmann derfor kan jeg ikke være så åpen av hensyn til dem. Men jeg kom meg også bort i tide og blir så glad når andre å klarer det. Er utrolig stolt av deg Celina ( selv om jeg ikke kjenner deg) Masse lykke til videre….. (:
hmmm, mange meninger og holdninger ute og går her ja.
Dilemmaet er jo at man vil i det lengste, helst tro på det gode i mennesket, og dermed gir altfor mange sjanser. En snikende psykisk og fysisk utvikling av vold i et forhold er nok for mange noe av det vanskeligste å komme ut av. Å bli “hjernevasket” får dessverre store konsekvenser i menneskets liv.
Å komme til stadie nok er nok, krever styrke. Det å reise seg å få kontroll over eget liv, krever da mye styrke. Det er ikke så lett, når man har levd som en fugl i bur, og skal lære seg å fly på nytt……………….Been there, done that
Vær så snill. Forstå at denne Sven personen er en eneste stor troller….
Hei Kjære Celina!
For et sterkt og flott innlegg du har skrevet.
Du er et forbilde for mange der ute, og jeg er utrolig stolt av deg.
Stå på videre! Jeg følger deg på facebook
Stine
Hei Celina… Blir rørt av å lese om det gode du opplevde og som snudde til en negativ “erfaring” for deg. Ordtaket “kjærlighet gjør blind” kunne vel ikke ha passet bedre.! Det er godt å høre du har fått synet igjen. Se frem i tiden. Gud satte øynene fremme på hodet for at vi skulle se hvor en går, i stedet for å ha øynene i bak for å se hvor en kom fra….. Håper og tror den rette er der en plass for deg… Du fortjener det
for noen sekunder siden · LikerLiker ikke.
Ville foreslå å slette alle innleggene til “Sven”.
Iallefall til han velger å stå frem med sitt eget navn og kan stå for det han sier på en ordentlig måte, og ikke bare kryper opp i sitt eget lille hull hvor han slenger ut spydigheter.
Å komme med slike ytringer anonymt har ingen plass å gjøre på denne bloggen.
At du er en person som har ett problem, er uten tvil. Men dette er svakt og tåpelig, uansett hvem du her. Foreslår at du tar en god titt på deg selv og forsøker å gjøre noe ordentlig ut av livet ditt og slutter å plage personer.
Kjære deg.
Du må være glad du er kommet ut av det forholdet,og at du får gå i fred for denne psykopaten..Har vært igjennom noe av det samme selv,og kommet meg styrket ut av det,heldigvis..Du er en sterk kvinne som jeg beundrer..Du kommer til og finne deg den rette og få ett godt liv med barn og mann senere..
Til denne Sven som kommenterer hele tiden vil jeg bare si at du minner meg svært og en psykopat..Det er helt kvalmt og lese dine svar..Du ER VEL EN AV DE SOM MOSHANDLER KVINNER og tror du er en guds gave til kvinner..men du tar så feil..Du er en liten dritt,som ikke er verd og se 2 ganger på en gang..
Celine:stå på.. du har mange av oss kvinner på din side..klem i bøtter og spann til deg..
Takk for at du delte! Det er så viktig at noen orker å dele disse “vansklige” tingene oss mennesker i mellom.
hei..
det ver vanskelig å kunne forstå og sette seg inn i hva som for så mange av oss til å stå i noe slikt… men for meg har dette vært nesten helle live. fra jeg kom til verden til for ca 2 år siden. men vet ikke hva som er normalt. det som mange ser på som normalt blir det som er utrykt for den som ikke vet noe annet.. helt til den dagen man våkner opp og møter mennesker som lærer deg det på nytt… hvar sammens med en mnn som aldrig la en hånd på meg eller sa noe som var vondt men gikk fra han pga av jeg var usikker på han.. gikk å ventet på slag vær dag. men det kom aldrig . møte en ny og han var mer det jeg var vant med .. herre gud så dum man kan være. som mange sier her at man begynner å tro hva som blir sakt til slutt selv om det i virkelighet ikke stemmer.. hva sammens med han i nesten 10 år .. han viste å trykke meg ned psykisk. brukte mye av det samme som jeg fortalte han om min oppvekst. det var i starten forst psykisk og følte kort tid etter med sexsuelle over grep. dette ble så ille at jeg måtte på legevakten å sy 16 sting nedden til.. men det som gjore det så vanskelig for meg å gå var de to barna vi hadde sammen.. hva med de.. jeg ønsket å gi de det jeg ikke hadde fått og det var en mor og far som bode under samme tak.. så jeg bare tiett. helt til den dagen barna så jeg ble sparket og raste ned trappa… han var også en slik mann som var godt likt av alle og arbeids jern uten like. alle sa til meg å du er så heldig å han han. men de skulle bare ha vist.. det var den fasaden som måtte stå… da jeg kom meg på krisesenteret måtte jeg bli der i nesten 6 mnd for han var etter oss hele tiden.. jeg var så redd han hva han var i stand til at jeg nesten ikke viste min arme ro.. flyttet fra plass til plass og barna på slepp. de hadde det ikke greit med seg selv heller… han hadde jo krav til å møte de som normalt med at det var jo meg han hadde utøvd vold for og ikke barna.. han satt på alt av innbo og selve huset mens vi flyktet rundt… men står i dag med begge beina godt plantet på jorden og ingenting er umulig for oss..
det er på høy tid flere med en slik historie kommer fram og viser at dette er ett problem i selve samfunnet og ikke bare til de enkelte individule. holdninger blant mange må snus og mer lær dum må ut .. det er helt normalt å ha slike tanker og reagsjons mønster som dette .. også det å gå fram og tilbake til denne mannen. de er verdens mester til å få deg til å tro at de er det du trenger og de lover deg alt du kan drømme om…
kjempe stolt av deg.. trenger fllere som deg.
Sterk lesning. <3
Kjære Celine!
Tusen takk for at du setter ord på dette som mange kvinner lever i – og har levd i. Vi tror det gjelder bare oss.
Fra jeg var 16 til 34 levde jeg under forhold som, da jeg leste teksten din, brakte den velkjente usikkerheten tilbake. Du vet hvilken følelse jeg snakker om, og som aldri helt vil forsvinne fra oss som har levd under traumatiske omstendigheter over en lengre periode. Der det unormale er det normale og den personen som skader deg både fysisk og psykisk er din eneste venn….
Jeg bærer fysiske arr og mentale arr som alltid vil minne meg på at jeg valgte – livet! Etter at jeg flyktet for livet mitt, har jeg lært hvordan livet KAN være.
Fortsett å være tro mot deg selv og vær stolt av ditt modige valg!
Klem, Bitten
Sterkt av deg å stå frem med historien din Celina!
utrolig sterkt innlegg.du er en sterk dame som jeg øsnker all hell og lykke i livet.
Stå på.
Kjære Celina
SÅ utrolig bra at du tørr å stå fram med en sånn historie!!DEt står utrolig respekt av 
Til Sven: Du trenger hjelp!Profesjonell hjelp…Du fremstår som en av disse mennene som blir beskrevet i flere historier over
Jeg er veldig stolt av deg Celina.
Du er ett av di fineste menneskene jeg vet.
Jeg håper livet smiler til deg og du har det godt nå.
Klem M
Nei. Men hadde jeg derimot vært eksen der her dreier seg om ville jeg vært opprørt for å se en slik inngående beskrivelse av et privat anliggende, evt. politi-anliggende. Dette er sosialpornografi
Sven, tror du er den eneste som runker etter dette materialet
Hei celina. skrev noe langt engeklig til deg her men fjernet alt er nok ikke så modig som deg. er redd folk vil kjenne meg igjen og deretter vite masse mere om meg og det som har og skjer i livet mitt.. har jeg opplevd ligende ting før og har ikke blitt trodd. Når jeg opplever det samme igjen våger jeg ikke å si noe redd for å ikke bli trodd igjen,,, Så da velger jeg å holde det for meg selv. Er veldig tøft og ikke minst ensomt..
har felt masse tårer da jeg leste dette på dine veine og sammtidig hvor mye jeg kjente meg igjen. Er utrolig mye som kan skje bak di 4 veggene som nære ikke vet… jeg viste ikke alt dette om deg og jeg er nær fammilie av deg .. .
ER så glad i deg Celina, og at du har fått det så godt nå. Forferdelig og tenke på hvordan du har hatt det, vi følte oss så maktesløse når du bodde hos han, du vet jeg har alltid følt ufred fra første stund jeg hilste på han. Godt at du nå kan se framover, du ei flott jente, setter så pris på deg. klem fra mammaen din.
Kjære kjære Celina:-) Er så utrolig glad for at du kom deg ut av forholdet, og at du endelig får kjenne på virkelig lykke
) Jeg beundrer deg av hele mitt hjerte <3 Kjenner veldig godt til flere som har opplevd det samme som deg, og vet hvor vanskelig det er for de fleste å komme seg bort. Du er ei sterk og fantastisk jente, og jeg føler stor respekt for deg 
) Stå på, lev livet, og vær lykkelig 
) Jeg vet tilfeldigvis hvem denne mannen er, og jeg håper av hele mitt hjerte at han har fått hjelp, og at den nye jenta hans ikke opplever det samme som deg…..men jeg tviler sterkt, desverre. Han har lurt sin "nye" familie, men det er jo det psykopater er så flinke til 
Har lest en del av det du skriver i VT av og til, du er en fornuftig og flink jente, med masse goder du deler med andre, skjønne Celina, jeg er såååå glad på dine vegne 
Sender deg en god klem, og sender samtidig en god klem til foreldrene dine som jeg kjenner så godt:-)) CELINA, DU ER EN GOD GAVE TIL VÅRT LILLE LOKALSAMFUNN, DET SKAL DU VIRKELIG VITE !!!!!!!